Jim Hall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jim Hall
James Stanley Hall
Jim Hall.jpg
Jazzgitaristen Jim Hall i 2005
Født 4. desember 1930
USABuffalo, New York
Død 10. desember 2013 (83 år)
Yrke Gitarist, komponist, jazzmusiker, jazzgitarist
Nasjonalitet USA
Sjanger Cool jazz

Mainstream jazz

Gitarjazz
Instrument Jazzgitar
Aktive år 1950-tallet – 2000-tallet
Band
Dukes Of Dixieland

Jim Hall (født 4. desember 1930 i Buffalo, New York, død 10. desember 2013) var en amerikansk jazzgitarist.

Inspirasjonskilder[rediger | rediger kilde]

Hans første store inspirasjonskilde var gitaristen i Benny Goodmans orkester Charlie Christian før han senere hørte Charlie Parker og ble kjent med be-bop-sjangeren. Hall mente selv at han aldri kunne bli en bra bebopgitarist, pga begrensede tekniske ferdigheter.[trenger referanse] I stedet brukte han sitt intellekt og sin musikalitet til å finne fram til en meget personlig stil.[trenger referanse]

Hall som «piano-substitutt» i musikken[rediger | rediger kilde]

I jazzsammenheng er det vanligste å benytte seg av piano som akkord-instrument. Hall har ofte blitt benyttet av mange legendariske jazz-artister for å erstatte piano-akkompagnementet i bandsammenheng.[trenger referanse] Her har han bidratt med sitt helt spesielle sound, ved å skape et mykere og varmere lydbilde (klang), eksempelvis innspillinger med bl.a Jimmy Giuffre, Paul Desmond, Sonny Rollins og Art Farmer.[trenger referanse]

Hall som gitarist og musiker[rediger | rediger kilde]

Teknisk sett benytter Hall seg av tynnere strenger enn konvensjonelle jazzgitarister, noe som innbyr til mer bruk av legatoteknikker, dvs mere bruk av venstre hånd i stedet for å slå an hver tone med f.eks et plekter.[trenger referanse] Han bygger ofte sine soli opp av små motiver, som han igjen utvikler igjennom hele soloen. Hans improvisasjoner har også ofte en klar struktur.[trenger referanse]

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Concierto (1975 – Jim Hall)
  • Undercurrent (1962 – Jim Hall & Bill Evans)
  • Live at Village West (1984 – Jim Hall & Ron Carter)
  • The Bridge (1961 – Sonny Rollins)
  • By arrangement (1998 – Jim Hall)
  • Live! (1975 – Jim Hall)
  • Jim Hall & Pat Metheny (1999)
  • Jim Hall & Basses (2001)
  • Interplay (1962 – Bill Evans)
  • Good Friday Blues (1960 – The Modest Jazz Trio (også ved navnet Jim Hall Trio))

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]