Jens Johan Hjort (1798–1873)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikkelen er om legen Jens Johan Hjort (1798–1873), ikke om politikeren Jens Johan Hjort, født 1964.
Jens Johan Hjort
JensJohanHjort1798-1873.JPG
Jens Johan Hjort, malt rundt 1870 av Knud Bergslien. Maleriet henger i Oslo Militære Samfund.
Født8. mai 1798
Død27. september 1873[1] (75 år)
Barn Johan Storm Aubert Hjort
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Lege, kirurg
Nasjonalitet Norge

Jens Johan Hjort (født 8. mai 1798 i Christiania, død 27. september 1873 Christiania) var en norsk lege, blant de første med doktorgrad fra Det Kongelige Frederiks Universitet.[2][3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1816 og cand.med. 1822 fra Det Kongelige Frederiks Universitet, fortsatte han som compagnichirurg. Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet, der han ble reservelege 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavelingen.

Fra 1826 var han brigadelege anbefalt av generalkirurg Michael Skjelderup, som var hans lærer på universitetet. Selv etterfulgte Jens ham (Michael) da han ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853. Hjort foretok studieturer til militære leger i Sverige 1845 og København 1850.

Hjort forsket samtidig videre til en licenciat i 1826 og en dr.med. i 1830, på avhandlingen De functione retinæ Commentatio, altså retina (øyets netthinne). Prøveforelesningen var Om Halvblindhet (amaurosis dimiata). Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som Christen Heiberg.

I studietiden var han i «Fysiografisk Forening» med blant andre ham (Heiberg), Christian Boeck og Niels Henrik Abel. I 1826 hadde han ifølge Torolf Elster,[4] etablert «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania, som ble Det norske medicinske Selskab. De utga Eyr fra 1826 til 1837, og fra 1840 Norsk Magazin for Lægevidenskaben der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.

Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med radesyke. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen at radesyge var syfilis i enkelte stadier.[5]

Hjorts teknikk ved syfilis var en derivasjonskur,det å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte syfilisasjon. Danielssen som holdt til i Bergen, var forøvrig i studietiden på 1830-tallet, en elev av brigadelege Hjort. I 1868 mottok han St. Olavs Orden (ridder).

Han giftet seg i 1827 med Lovise Augusta Petersen (1798–1837). Blant deres barn var medisinprofessor Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905) som også var øyelege og militærlege. Siden gift med Sarine Pauline Bolling (f. 1808)[6].

Noen utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • «De functione retinæ Commentatio», Particula 1ma 1826
  • «Hvorvidt finder en Vexelvirkning Sted mellom begge Nethinder hos Mennesket», Eyr, 1828
  • «De functione retinæ Commentatio», Particula 2da 1830
  • J. J. Hjort (1840). «Bidrag til Kundskab om de endemiske Hudsygdomme». Norsk Magazin for Lægevidenskaben: 1:1-25. 
  • «Om Arvelighed som Aarsag til den spedalske Sygdom», Norsk Magazin for Lægevidenskaben, 1856
  • Om spedalskheden, 1871

Referanser[rediger | rediger kilde]