Jean Maurice Fiey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean Maurice Fiey
Født30. mars 1914[1]
Armentières
Død1995
Beirut
Beskjeftigelse Orientalist
Nasjonalitet Frankrike

Jean Maurice Fiey (født 30. mars 1914 i Armentières i Frankrike, død 10. november 1995 i Beirut i Libanon) var en fransk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen som var kirkehistorier og syriakist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jean Maurice Fiey trådte inn i dominikanerordenen i ung alder og tok lisensiat i filosofi og teologi ved ordenens skoler i Frankrike.[2]

Forskning og prestelig virke[rediger | rediger kilde]

Fiey ble kjent med syrisk kristen tradisjon under sin tid bosatt i Irak fra 1939 til 1973. Han var en av hrunnleggerne av dominikanernes kollegium i Mosul i 1944 og fungerte som dets dekan til 1959.[2]

Etter Baathistenes maktovertakelse i 1968 ble Fiey sett på med mistenksomhet av den irakiske regjering. Han ble beskyldt for å være spion og ble utvist. Andre irakiske vitenskapsfolk, blant dem den kaldeiske patriark Louis Sako hevder at bakgrunnen var at han ikke gikk med på å rette seg etter regjeringens historiesyn i sine skrifter.[3]

Etter utvisningen bodde Fiey i Beirut og underviste der ved jesuittenes universitet, Saint Joseph. Han fikk sitt doktorat fra Universitetet i Dijon i 1982.[3]

Fiey ble i årtier betraktet som den fremste autoritet på de syrianske kristnes historiske geografi.[4] Han publiserte over 127 bøker og artikler.[3]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Mossoul chrétienne, 1959
  • Assyrie chrétienne, vol.1 1965, vol.2 1966, vol.3 1968
  • For the Corpus Scriptorum Christianorum Orientalium
    • Jalons pour une histoire de l'Eglise en Iraq, 1970
    • Anonymi auctoris chronincon ad annum christi 1234 pertinens, II, 1974
    • Chrétiens syriaques sous les Mongols (Il-Khanat de Perse, XIIIe-XIVe s.), 1975
    • Nisibe, métropole syriaque orientale et ses suffragants des origines à nos jours, 1977
    • Chrétiens syriaques sous les Abbassides, 1980
  • Les Syriaques, 1996
  • Saints Syriaques, 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, Jean-Maurice Fiey, 121580388
  2. ^ a b Duchesne, Jacques (1979). Acta Iranica. Brill Archive. s. 160. ISBN 978-90-04-05941-2. Besøkt 11. august 2013. 
  3. ^ a b c اليان رزق, مي (3. juli 2006). (arabisk) http://www.sawtelsuryoyo.com/articlea.asp?id=98. Besøkt 11. august 2013. 
  4. ^ «Iranian Studies in France: Pre-Islamic Period». Encyclopaedia Iranica. Besøkt 11. august 2013.