Jean-Vincent Scheil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean-Vincent Scheil (født 10. juni 1858 i Königsmachern i Lorraine, død 21. september 1940 i Paris) var en fransk orientalist og romersk-katolsk prest tilhørende dominikanerordenen.

Han ble tidlig engasjert i forasiatisk arkeologi og medlem av det franske arkeologiske institutt i Kairo. Sammen med Jacques de Morgan ledet han de franske utgravninger i Susa i 1897 og følgende år. Blant de mange viktige funn gjort her, var det viktigste Hammurabis lovsamling, som Scheil fikk utgitt sammen med andre nyfunnne kileskrifttekster i den av Morgan redigerte beretning om ekspedisjonen, La Délégation en Perse.

Senere utgav han de assyriske lovtekster, Recueil de lois assyriennes (Paris 1921). Scheil var professor i assyriologi ved École des Hautes Études i Paris.