Jaufre Rudel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jaufre Rudel dør i armene til grevinne Hodierna av Tripolis, illustrasjon i en samling trobadorsanger, Bibliothèque nationale de France, fonds français 854, fol. 121v

Jaufre Rudel (moderne fransk: Jaufré; født rundt 1100; død rundt 1147[1]) var en oksitansk trobador.

Liv og myter[rediger | rediger kilde]

Det finnes lite troverdig informasjon om Jaufre, stort sett bare at han var sønn av Geoffroi Rudel, sire de Blaya, og i likhet med flere forfedre bar tittelen prince de Blaye. Disse opplysningene stammer i likhet med andre biografiske opplysninger fra vidaen Hugues de Saint-Cyr skrev rundt 1225 basert på Jaufres dikt. Sannsynligvis er mye ren fiksjon.

Trobadoren Marcabru skriver i en sang at Jaufre befant seg oltra mar, dvs på andre siden av havet. Sannsynligvis var han på vei til det annet korstog dit han ifølge vidaen reiste etter å ha hørt tilbakevendte korsfareres beretninger om den underskjønne grevinne Hodierna av Tripolis. Jaufres berømmelse hviler dels på sanger om den brennende avstandskjærligheten (amor de lonh) til henne, men i enda større grad på den like romantiske som usannsynlige legenden om hans død.

Vidaen beretter at Jaufre ble livstruende syk under overfarten til Det hellige land. Hodierna ilte til havna straks skipet ankom Tripolis og rakk tidsnok fram til å holde ham i sine armer før han åndet ut. Hun sørget for å få ham bisatt hos tempelridderne i Jerusalem, og på grunn av de kraftige sinnsbevegelsene Jaufres kjærlighet satte i gang hos henne, gikk hun så i kloster som «enke». Det må antas at grevinnens stormfylte samliv med ektemannen grev Raymond II av Tripolis bidro til beslutningen; en av konfliktkildene var grevens nagende tvil om farskapet til datteren Melisende.

Verk[rediger | rediger kilde]

Åtte av Jaufres sanger er bevart, for fire av dem også musikken. I mangel av tittel lyder første strofe av de åtte sangene:

  1. Qand lo rossignols el foillos («Når nattergalen i løvverket»)
  2. Lanqand li jorn son lonc en mai («Når dagene blir lange i mai»)
  3. Qan lo rius de la fontana («Når kilden strømmer»)
  4. Belhs m'es l'estius e·l temps floritz («God er sommeren og blomstringens tid»)
  5. Lan quan lo temps renovelha («Når den nye [års]tid»)
  6. Pro ai del chan essenhadors («Nytte har jeg av sangundervisningen»)
  7. No sap chantar qi so non di («Den kan ikke synge som ingen tone ytrer»)
  8. Qui non sap esser chantaire («Den som ingen sanger er»)

Dikt nr to og åtte regnes nå som spuriøse.[1]

Jaufre var påvirket av poesien til hertug Vilhelm IX av Akvitania. Han kalte hertugen sin «fadder innen diktekunsten», men også «sin stefar», og det kom til kraftige motsetninger mellom de to trobadorene.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I sin samtid og nære ettertid møtte Jaufres poesi liten anerkjennelse, eksempelvis kritiserte Marcabru (før 1127–1148), Peire d'Alvernha (aktiv rundt 1170) og Raimbaut d'Aurenga (1147–1173) ham for bruken av mystiske elementer og drev gjøn med Jaufres avstandsbaserte kjærlighetsliv. Men legenden om Jaufres amor de lonh og romantiske endelikt passet perfekt inn i den europeiske romantikkens motivkrets, og han ble til slutt kjent også utenfor Frankrike. Diktere som Heinrich Heine, Algernon Swinburne, Ludwig Uhland og Giosuè Carducci tok opp mannen og myten i sine dikt. Edmond Rostands benytter seg av stoff fra Jaufres vida i versedramaet La Princesse lointaine (1895), men lar Hodiernas avviste datter Melisende overta rollen som Jaufres love interest - hun ble spilt av Sarah Bernhardt. Også Amin Maaloufs libretto til Kaija Saariahos opera L'Amour de loin (Festspillene i Salzburg år 2000) tar for seg beretningen om Jaufres liv. Alfred Döblin siterer historien i sin siste roman, Hamlet oder Die lange Nacht nimmt ein Ende (dtv 1956, s. 45f.), og legger til noe egenprodusert fiksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Lexikon des Mittelalters bind VII, spalte 1069

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-Baptiste-Pierre Jullien de Courcelles: Histoire généalogique et héraldique des pairs de France, bind V, 1825
  • Albert Stimming: Der Troubadour Jaufre Rudel, sein Leben und seine Werke, Berlin 1873
  • Paul Blum: Der Troubadour Jaufre Rudel und sein Fortleben in der Literatur. Brünn 1912
  • Dietmar Rieger (red. og oversettelse): Mittelalterliche Lyrik Frankreichs 1. Lieder der Trobadors. Provencalsk og tysk. Med kommentarer av redaktøren. Reclams Universal-Bibliothek Nr. 7620, Stuttgart 1980 ISBN 3-15-007620-x (av Jaufre: «Wenn die Tage lang sind, im mai...»)
  • Lexikon des Mittelalters Band VII, spalte 1069
  • Yves Leclair, Roy Rosenstein: Chansons pour un amour lointain de Jaufre Rudel, édition bilingue occitan-français, présentation de Roy Rosenstein, préface et adaptation d'Yves Leclair (Gardonne, éditions fédérop, 2011) ISBN 978-2-85792-200-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]