Jaquette Liljencrantz
| Jaquette Liljencrantz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. feb. 1845[1][2] Stockholm Klara församling[1] | ||
| Død | 13. okt. 1920[1][2] (75 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, redaktør, kvinnesaksforkjemper | ||
| Ektefelle | Carl Vilhelm Rasmussen | ||
| Far | Gustaf Fredrik Liljencrantz | ||
| Søsken | Lotten von Plomgren Johan Liljencrantz the Younger Wilhelm Samuel Magnus Liljencrantz | ||
| Nasjonalitet | Sverige Danmark | ||
Agnes Jacobina Vilhelmina «Jaquette» Liljencrantz (født 4. februar 1845 i Stockholm, død 13. oktober 1920 i København var en svensk-dansk forfatter, baronesse, journalist og kvinnesaksaktivist som engasjerte seg i sosialistisk politikk og presse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jaquette Liljencrantz vokste opp i en pietistisk adelsfamilie som hun gjorde opprør mot, og i en alder av 24 år flyktet hun til København. Der innledet hun et forhold til den norske studenten Anton Gjerding, som hun fikk et barn med, født i hemmelighet i Heidelberg. Sønnen Anton døde imidlertid etter kort tid. Gjerding gjorde til hennes fortvilelse ende på forholdet, og hun reiste til Norge for å spore ham opp. I etterkant av dette opprivende forholdet skrev hun anklageskriftet Stud. Med. Anton Gjerdings forhold til J. L. – fremstillet av hende selv (1875-1876).
Hun oppholdt seg i Kristiania i 1874-1875, hvor hun ble kjent med Aasta Hansteen og ble styrket i sitt engasjement kvinnesaken. Sammen opprettet de kvinneforeningen Nemesis. Hansteen engasjerte seg sterkt i Liljencrantz' kampanje mot Gjerding.[3]
Etter sin tilbakekomst til København i 1875 skrev Liljencrantz teaterstykket Den ugifte Kvindes juridiske Stilling, som foregrep den senere danske lovgivningen om uektefødte barns rettslige status. I 1882 utga hun anonymt Nogle Ord om befolkningsspørgsmaalet af en Kvinde.
I 1875 ble Liljencrantz ansatt i den danske avisen Social-Demokraten som dens første kvinnelige journalist, og året etter ble hun leder for Den frie kvindelige Forening (DFKF). Hun var en sterk stemme i kampen for kvinners stemmerett, og ble i 1876 som eneste kvinne innvalgt i sentralstyret i det danske partiet Socialdemokratiet.
I 1877 rømte partilederen Louis Pio til USA, og som hans støttespiller havnet Liljencrantz i en vanskelig situasjon – også økonomisk, ettersom hun hadde lånt ham en betydelig pengesum. Hun tok et oppgjør med ham i skriftet Louis Pios Færd mod J.L., som ble utgitt samme år. Partiet ble splittet, og hun mistet sin ledende posisjon og kom i opposisjon til partiet.
Hun engasjerte seg deretter i større grad i pressearbeidet, og grunnla bladet Minerva. Deretter var hun medarbeider i flere kortlivede aviser, som Herolden, Den radikale Socialist og Den radikale. Sistnevnte var hun også medutgiver av. Fra 1884 var hun utgiver av Den nye Socialist, og hun ble dermed den første kvinnelige avisutgiveren i Danmark. Hennes ektemann Carl Vilhelm Rasmussen ble hennes medarbeider, og senere også redaktør. Etter hans død ble hun eneforsørger for deres sønn. Da hadde hun mistet sin politiske og samfunnsmessige posisjon, og forfattet none bitre erindringsskrifter som aldri ble publisert.
Familie[rediger | rediger kilde]
Jaquette Liljencrantz var datter av svenske grev Gustaf Fredric Liljencrantz, første hoffmarskalk og landshøvding i Stockholms län, og hans hustru Jacobina Eleonora Stjernstedt. Hun ble 23. oktober 1884 gift med journalist og redaktør Carl Vilhelm Rasmussen (1827-1894).
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1875: Stud. Med. Anton Gjerdings forhold til J. L. – fremstillet av hende selv, 4 hefter, 1875-1876, København
- 1877: Den ugifte Kvindes juridiske Stilling, København
- 1877: Louis Pios Færd mod J. L., København
- 1882: Nogle Ord om befolkningsspørgsmaalet af en Kvinde, København
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Agnes Jakobina Wilmelmina (Jaquette) Liljencrantz 1845-02-04 — 1920-10-13 Journalist, kvinnosakskvinna», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID AgnesJakobinaWilmelminaJaquetteLiljencrantz, besøkt 16. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.kvinfo.dk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Furier er også kvinner. Universitetsforlaget. 1984. s. 109 ff. ISBN 8200072681.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 142. ISBN 8257900109.
- Halvorsen, J.B. (1892). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening. s. 532-533.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Dansk Kvindebiografisk Leksikon: Jaquette Liljencrantz (1845 - 1920) Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine., besøkt 25/5 2020.