Japans forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Japans forsvar
Flag of the Japan Self-Defense Forces.svg
Basisdata
Land Japan
Grunnlagt 1954
Forsvarsgrener Landbaserte styrker, maritime styrker, flystyrker
Hovedkvarter Ichigaya, Tokyo
Administrasjon
Øverstkommanderende statsminister Shinzo Abe
Forsvarsminister Tomomi Inada
Forsvarsministerens tittel Forsvarsminister
Øverste kommandør Admiral Katsutoshi Kawano
Styrke
Aldersgrense 18
Verneplikt ingen
Sivile som når tjenestedyktig alder årlig omtrent 623 000 gutter, 591 000 jenter
Aktivt personell 247 150 (2015)
Rangert som 7 ut av 126[1]
Reservepersonell 56 000
Utgifter
Budsjett 41 milliarder amerikanske dollar (2015); 1% av BNP
Prosent av GDP 1
Industri
Nasjonale leverandører Mitsubishi Heavy Industries

Mitsubishi Electric NEC Kawasaki Heavy Industries Toshiba Fujitsu Fuji Heavy Industries Henderson Group IHI Corporation Nikon Komatsu Limited Japan Steel Works Hitachi Ltd. Daikin Industries Oki Electric Industry  ShinMaywa Howa Sumitomo Heavy Industries Fujikura ParachuteB NOF CorporationC

Daicel Corporation
Importerer fra USA, Storbritania, Tyskland, Italia, Sveits, Franskrike, Sverige, Russland
Eksporterer til USA (deler og teknologi); Filippinene, Vietnam (utstyr til ikke-dødelige våpen)[2]
Besetningen på en av Japans maritime selvforsvarstyrkenes båter tar oppstilling
Medlemmer av De landbaserte selvorsvarsstyrkene under en militærøvelse i 2006

Japans forsvar består av et militærvesen benevnt Japans selvforsvarsstyrker (japansk 自衛隊), opprettet etter Japans nederlag i andre verdenskrig, og underlagt forsvarsministeriet. Styrken har aldri mobilisert i reelle stridshandlinger, men har deltatt i noen internasjonale, fredsbevarende operasjoner.

Selvforsvarsstyrkene har om lag 247 000 soldater, fordelt på 150 000 i landselvforsvaret, 50 000 i det maritime selvforsvaret og 50 000 i luftselvforsvaret. I tillegg kommer 56 000 reservister (tall fra 2015).

Selvforsvarsstyrkene er hjemlet i Lov om selvforsvarsstyrker av 1954, som garanterer at styrkene er underlagt sivil kontroll.[3] Loven innebærer et unikt system: Alle soldatene er formelt sivile tjenestemenn, og de som bærer uniform er underlagt den sivile forsvarsetaten, som ligger under statsministerens kontor. Det finnes ingen lov om militære hemmeligheter, og lovbrudd som begås av soldater – enten på eller utenfor militært område, i eller utenom tjeneste, eller av militær eller ikke-militær karakter – pådømmes etter vanlige strafferettslige regler i sivile domstoler.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Japan Military Strength». Globalfirepower.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  2. ^ «Japan's First Steps Into the World of Arms Exports». The Diplomat.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  3. ^ «Uniformed Officers Gaining Control of Defense Ministry». SNA Japan. Besøkt 28. oktober 2016.