Japans forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Japans forsvar
Flag of the Japan Self-Defense Forces.svg
Basisdata
LandJapan
Grunnlagt1954
ForsvarsgrenerLandbaserte styrker, maritime styrker, flystyrker
HovedkvarterIchigaya, Tokyo
Administrasjon
Øverstkommanderendestatsminister Shinzo Abe
ForsvarsministerTomomi Inada
Forsvarsministerens tittelForsvarsminister
Øverste kommandørAdmiral Katsutoshi Kawano
Styrke
Aldersgrense18
Vernepliktingen
Sivile som når tjenestedyktig alder årligomtrent 623 000 gutter, 591 000 jenter
Aktivt personell247 150 (2015)
Rangert som7 ut av 126[1]
Reservepersonell56 000
Utgifter
Budsjett41 milliarder amerikanske dollar (2015); 1% av BNP
Prosent av GDP1
Industri
Nasjonale leverandørerMitsubishi Heavy Industries

Mitsubishi Electric NEC Kawasaki Heavy Industries Toshiba Fujitsu Fuji Heavy Industries Henderson Group IHI Corporation Nikon Komatsu Limited Japan Steel Works Hitachi Ltd. Daikin Industries Oki Electric Industry  ShinMaywa Howa Sumitomo Heavy Industries Fujikura ParachuteB NOF CorporationC

Daicel Corporation
Importerer fraUSA, Storbritannia, Tyskland, Italia, Sveits, Frankrike, Sverige, Russland
Eksporterer tilUSA (deler og teknologi); Filippinene, Vietnam (utstyr til ikke-dødelige våpen)[2]
Besetningen på en av Japans maritime selvforsvarstyrkenes båter tar oppstilling
Medlemmer av De landbaserte selvorsvarsstyrkene under en militærøvelse i 2006

Japans forsvar består av et militærvesen benevnt Japans selvforsvarsstyrker (japansk 自衛隊), opprettet etter Japans nederlag i andre verdenskrig, og underlagt forsvarsministeriet. Styrken har aldri mobilisert i reelle stridshandlinger, men har deltatt i noen internasjonale, fredsbevarende operasjoner.

Selvforsvarsstyrkene har om lag 247 000 soldater, fordelt på 150 000 i landselvforsvaret (Japans de facto hær), 50 000 i det maritime selvforsvaret (Japans de facto marine) og 50 000 i luftselvforsvaret (Japans de facto flyvåpen). I tillegg kommer 56 000 reservister (tall fra 2015).

Selvforsvarsstyrkene er de jure politistyrker og hjemlet i Lov om selvforsvarsstyrker av 1954, som garanterer at styrkene er underlagt sivil kontroll.[3] Loven innebærer et unikt system: Alle soldatene er formelt sivile tjenestemenn, og de som bærer uniform er underlagt den sivile forsvarsetaten, som ligger under statsministerens kontor. Det finnes ingen lov om militære hemmeligheter, og lovbrudd som begås av soldater – enten på eller utenfor militært område, i eller utenom tjeneste, eller av militær eller ikke-militær karakter – pådømmes etter vanlige strafferettslige regler i sivile domstoler.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Japan Military Strength». Globalfirepower.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  2. ^ «Japan's First Steps Into the World of Arms Exports». The Diplomat.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  3. ^ «Uniformed Officers Gaining Control of Defense Ministry». SNA Japan. Besøkt 28. oktober 2016.