Jan Amor Tarnowski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jan Amor Tarnowski.

Jan Amor Tarnowski (født 1488 i Tarnów, død 16. mai 1561 i Wiewiórka) var en polsk greve og stridsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jan Amor Tarnowski var sønn av Jan Amor Junior Tarnowski, Krakóws kastellan, og hans annen hustru Barbara av Rożnów, barnebarn av adelsmannen Zawisza den sorte. Han nedstammet fra en viktig familieklan som ble startet på midten av 1300-tallet av Spyrimir Leliwita, kastellan av Kraków. Tarnowski hadde fem halvsøsken fra farens første ekteskap: Jan Amor den eldre, Jan Aleksander (død 1497), Katarzyna, Zofia og Elżbieta.[1] Han hadde også fem halvsøstre fra sin mors første ekteskap.[2]

Han tilbragte sine tidligste år i Rożnowo og Stare Sioło. Det var opprinnelig planen at han skulle bli prest, men etter farens død i 1500 overbeviste hans mentor Maciej Drzewiecki Barbara av Rożnowo om å oppgi den planen. I 1501 ble Tarnowski sendt til kongens hoff. Men den 17. juni 1501, døde kong Johan I Albrekt og han vendte tilbake til Rożnowo, til morens gods.[3]

Militær[rediger | rediger kilde]

I 1508 kjempet Tarnowski mor moskovittene i slaget ved Orsja; i 1509 mot Moldavia i slaget ved Chocim, og langs Dnestr som kommandant for sitt eget chorągiew (banner/kompani).[4] I 1512 var han med på slaget ved Łopuszna, der tatarene ble beseiret av de polske styrker.[5]

Jan Amor Tarnowski foretok vidstrakte reiser i middelhavslandene. Han dro på en pilegrimsreise til Det hellige land og ble 1518 ridder og Gravridderordenen i Jerusalem. Han ledet, på oppdrag av kong Manuel I av Portugal, et felttog mot maurerne. For dette fikk han av Karl V som romersk riksgreve. I å 1521 førte han overkommando i krigen mot tyrkerne og slo i 1531 hospodaren Petru Rareș (Petrila av Moldau) i slaget ved Obertyn nær småbyen Obertyn. Han ble i 1526 utnevnt til vojvod av Rus och kort derpå til storkronehetman.

I øst kjempet han med fremgang mot storfyrstedømmet Moskva. Under den litauisk-moskovittiske krig 1534–1537, som Polen deltok i på litauisk side, klarte han å gjenerobre de severiske byene Homel og Starodub for storfyrstedømmet Litauen, byer som i 1503 var gått tapt for storfyrst Ivan III.

Under den såkalte hanefeiden i 1537 stod Tarnowski trofast på den polske konges side mot dronning Bona og Peter Kmita. Han var en aristokratisk oligark, motsatte seg alle reformer og konsesjoner overfor Roma, men forvaltet energisk sitt vojvodskap og innførte i krigsvesenet mange forbedringer, deriblant den fra Böhmen komne vognborgstaktikken. Tarnowski utviklet også hesteartilleri, felthospitaler finansiert av regjeringen, hovedkvartertjenester og feltsappører. Under hele tin tid som hetman la han stor vekt på å understreke behovet for fleksibilitet.

Tarnowski grunnla i 1540 byen Tarnopol som polsk militærstøttepunkt og festning, og anla i den forbindelse også Ternopildammen.

Han forfattet de militære skriftene O gotowności wojennej og Consilium rationis bellicæ samt den statsrettslige Ustawy prawa ziemskiego polskiego (utgitt av M. Malinowski i 1864).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Podhorodecki, Leszek (1994). Sławni hetmani Rzeczypospolitej. Warszawa: Wydawnictwo MADA. s. 17. ISBN 83-86170-06-9. 
  2. ^ Dworzaczek, Włodzimierz (1985). Hetman Jan Tarnowski. Z dziejów możnowładztwa małopolskiego. Warszawa: Instytut Wydawniczy PAX. s. 17. ISBN 83-211-0584-X. 
  3. ^ Podhorodecki, Leszek (1994). Sławni hetmani Rzeczypospolitej. Warszawa: Wydawnictwo MADA. s. 18. ISBN 83-86170-06-9. 
  4. ^ Podhorodecki, Leszek (1994). Sławni hetmani Rzeczypospolitej. Warszawa: Wydawnictwo MADA. s. 20–21. ISBN 83-86170-06-9. 
  5. ^ Podhorodecki, Leszek (1994). Sławni hetmani Rzeczypospolitej. Warszawa: Wydawnictwo MADA. s. 21. ISBN 83-86170-06-9.