James Collett (1655–1727)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
James Collett.

James Collett (født 16. august 1655 i London, død 29. mai 1727 i Christiania) var en engelsk kjøpmann som slo seg ned i Christiania og ble stamfar for slekten Collett i Norge.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Man kjenner ikke James Colletts foreldre, og det har heller ikke vært mulig å finne forbindelser til den engelske Collett-familien. Men i signetet sitt benyttet han samme våpen som en gren av den engelske slekten. I alle fall ble James Collett stamfar til den norske Collett-slekten, med grener i Sverige og Danmark.[1] I 1686 ble han gift med Karen Leuch (1666–1745), datter av rådmann Peder Nielsen Leuch, eier av Bogstad gård.

Liv[rediger | rediger kilde]

James Collett på sine eldre dager.

James Collett var født i London og drev som handelsmann import av trelast fra Norge. I 1683 besøkte han sin forretningsforbindelse Peder Nielsen Leuck i Christiania og ble en venn av sønnen Morten Lauck og dennes søster Karen. Han giftet seg med henne i 1686, men betraktet lenge oppholdet i Norge som midlertidig. Han virket i Christiania som faktor for engelske kjøpmenn som drev trelasthandel på Østlandet, men drev også handel på England for egen regning. Først i 1703 tok han borgerskap i Christiania, avla troskapsed til kongen og kjøpte den store bygården som ble i slektens eie til 1828. Collett var allerede omkring 1700 en av byens rikeste menn og fikk tittelen kommerseråd. Det første tiåret på 1700-tallet var en gunstig tid for handelen i Christiania, men i 1709 kom Danmark-Norge med i den store nordiske krig, som påførte Collett store tap, spesielt ved Carl XIIs besettelse av Christiania i 1716. Collettgården ble påført store skader, og taket mistet ved reparasjonen sin høye gavl og ble omgjort til valmtak. Likevel var han trolig Christianias rikeste mann ved sin død i 1727.[2]

James Colletts giftermål med Karen Leuch var innledningen til en tett forbindelse mellom slektene Collett og Leuch gjennom hele 1700-tallet. Hans sønn Peter Collett gikk i kompaniskap med Peder Leuch og dannet firmaet Collett & Leuch, som ble fortsatt av begge disses sønner. Hans sønnesønn var kjøpmann i Christiania James Collett (1728–1794), som ble gift med Karen Leuch (1733–1794) og oppførte Collettgårdens fløy mot Kirkegata. Deres sønn John Collett (1758–1810) overtok Collettgården og gården Ullevål i Aker. Professor Jonas Collett (1815–1851), gift med forfatteren Camilla Collett, var også etterkommer av den første James Collett.[3]

Collettgården i Christiania på 1800-tallet med Cappelens bokhandel på hjørnet. Gården er gjenreist på Norsk Folkemuseum.

James Collett kjøpte i 1703 bygården på hjørnet av Kirke- og Tollbugaten, Collettgården. Den ble eid av hans etterkommere i 125 år, til sønnens sønnesønn Otto Collett (1784–1833), den siste eieren av handelshuset Collett & Søn, måtte selge den i 1828. Gården var fredet, men ble revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den ble gjenreist fra 1963 til 1982.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Collett (1915), s. 4.
  2. ^ Collett (1915), s. 19.
  3. ^ Collett (1883), s. 339-359

Kilder[rediger | rediger kilde]