James Chiona

James Chiona (født i 1924 i Bandawe i det britiske Nyasaland; død 18. august 2008 i Chiradzulu i Malawi) var katolsk erkebiskop av Blantyre i Malawi.

Liv og virke

Prest

James Chiona ble presteviet den 12. september 1954 for det apostoliske vikariat Blantyre.

Hjelpebiskop i Blantyre

Den 11. januar 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI til titulærbiskop av Bacanaria og til hjelpebiskop i erkebispedømmet Blantyre. Han ble ordinert til biskop den 28. mars 1965 av erkebiskopen av Blantyre, Johannes Baptist Hubert Theunissen S.S.M.; medkonsekratorer var Cornelius Chitsulo, biskop av Dedza i Malawi, og Lawrence Pullen Hardman S.S.M., biskop av Zomba i Malawi.

Han deltok i 1965 på den siste sesjon av Det andre Vatikankonsil i Roma.

Erkebiskop av Blantyre

Etter at erkebiskop Theunissen trakk seg, ble han erkebiskop av erkebispedømmet Blantyre i 1967.

Rolle ved demokratiets gjenopprettelse: Erkebiskop James Chiona var involvert på mange måter i sitt hjemland og var kalt en av «de største skikkelsene i kirke og samfunn i Malawi»; han ble kalt «Malawis redningsmann fra diktaturet». I 1992 initierte erkebiskop Chiona, sammen med seks andre biskoper med hyrdebrevet «Living Our Faith», transformasjonen av Malawi fra ettpartistat styrt av Malawi Congress Party (MCP) og dets leder statsminister Hastings Kamuzu Banda, som hadde vært ved makt siden 1964, til en flerpartistat med frie valg.

Hyrdebrevet lest opp i malawiske kirker som et fastebudskap søndag 8. mars 1992. I det kritiserte biskopene regimets brudd på menneskerettighetene. President Hastings Kamuzu Banda og hans regjering tok avstand fra hyrdebrevet som en opprørende publikasjon, og sa at dette gjorde besittelsen av det til en forbrytelse. Biskopene ble avhørt av politiet i Blantyre.

Regjeringen startet også en mediekampanje med bakvaskelser mot biskopene. Malawi News skrev at hensikten med brevet var å importere IRA-terrorisme. Politiet i Zomba åpnet ild mot studenter som protesterte til forsvar for biskopene. Situasjonen skremte opp det internasjonale samfunnet, som fryktet utløsning av forfølgelse av katolikker og drap av underskriverne av brevet, noe som var kjente metoder for å få brakt til taushet kritikere av Banda-regimet. Til syvende og sist kom det til demokratiske endringer i landet.

Hans aldersbetingede avskjedssøknad ble innvilget av pave Johannes Paul II i 2001.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
• Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
• Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
• Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
• Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
• Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
• Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
• Erkebiskop Lorenzo Schioppa (1871-1935) *1920
• Erkebiskop Johannes Henricus Gerardus Jansen (1868-1936) *1930
• Biskop Josephus Hubertus Gulielmus Lemmens (1884-1960) *1932
• Erkebiskop John Baptist Hubert Theunissen (1905-1979) *1950
• Erkebiskop James Chiona (1924-2008) *1965