James Burbage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
James Burbage
Født1531
London
Død1597
Barn Cuthbert Burbage
Yrke Skuespiller, tømrer
NasjonalitetStorbritannia

James Burbage, eller Burbadge (født 1531, død 1597) var en engelsk skuespiller, teater impresario, og den første som bygde teaterhus i London for engelske renessanseteater.

Burbage bygget teateret The Theatre, et bygg som er historisk ved å være det første permanente og dedikerte teater som ble bygget i England siden romertiden. Burbage synes også å ha vært opptatt av oppføringen av Curtain Theatre og senere også av Blackfriars Theatre som ble bygget i 1596 i nærheten av det gamle dominikanske klosteret.

Han var opplært som en «joiner» (sammenføyer, en form for trearbeider), men begynte som skuespiller og ble et medlem av teatertroppen Leicester's Men i 1572. Han synes å ha vært leder av troppen i 1574. To år senere slo han seg sammen med sin svoger, John Brayne (han var gift med Braynes søster Ellen) for å reise The Theatre. Brayne hadde også vært ansvarlig for et tidligere forsøk på å bygge et fast teaterbygg, The Red Lion i Mile End i 1567, men dette forsøket varte øyensynlig ikke det første året. Antagelsen at Burbages erfaring både som skuespiller og som trearbeider bidro til å gjøre det andre forsøket en suksess hvor det første feilet.

Burbage og hans familie bosatte seg i sognet St. Leonard i Shoreditch i 1576 med bolig i Halliwell Street eller Holywell Lane.[1] Kirkeopptegnelser viser dåpen av en datter Alice i 1576 og gravleggelsen av en annen datter Joan i 1582. En tredje datter Helen ble gravlagt ved St. Anne's i Blackfriars i 1595.

James Burbages sønn Richard Burbage ble en av de mest feirede skuespillere i sin tid. Cuthbert Burbage, Richards eldre bror, fulgte i sin fars fotspor og ble teaterleder. Han var også med på å bygge det berømte The Globe.

James Burbage ble gravlagt i Shoreditch den 2. februar 1597. Hans enke Ellen ble også gravlagt der den 8. mai 1613.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chambers, Bind. 2, side 306.

Litteratur[rediger | rediger kilde]