Jacobine Gjertz
| Jacobine Gjertz | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jacobine Sofie Gjertz 13. juli 1819  Oslo | ||
| Død | 1862 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, skribent, komponist | ||
| Søsken | Hjalmar Gjertz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jacobine Sofie (Marie) Gjertz (født 13. juli 1819 i Christiania[1], død 1862) var en norsk pianist, komponist og forfatter.
Familie[rediger | rediger kilde]
Jacobine Gjertz var datter av by- og rådstueskriver i Christiania Peter Gjertz og hans hustru Magdalene Elisabeth Hoff, søster av jurist og embedsmann Hjalmar Balduin Gjertz (1823-1902) og faster til forfatterinnen Jacobine Marie Gjertz (1857-1946). Hun ble i 1845 gift i USA med den franske handelsmannen Gabriel Bernard. Hun kalte seg senere Marie-Gabrielle Bernard-Gjertz. Deres datter Marie Anne Thérèse Gabrielle Bernard-Gjertz ble gift med kunstmaleren Johannes Marius von Ditten[2].
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Jacobine Gjertz demonstrerte tidlig en begavelse for klaverspill. Hun fikk sin musikkutdannelse i København, hvor hun også studerte musikkteori og komposisjon med komponisten og pedagogen Christoph Ernst Friedrich Weyse og Johan Peter Emilius Hartmann.
Våren 1840 ga Gjertz svært vellykkede konserter i Stockholm og København. Dette året uttalte Henrik Wergeland at hun allerede hadde overgått sine læremestre.
I 1841 bega hun seg til Paris på studiereise, hvor hun ble elev av Friedrich Kalkbrenner. På denne tiden innlemmet hun komposisjoner av Liszt og Chopin i sitt faste repertoar. I Frankrike lot hun seg inspirere av de demokratiske og sosialistiske strømningene i perioden som ledet opp til Februarrevolusjonen i 1848, og hun ble svært opptatt av likestilling mellom kjønnene.
I 1843 reiste Gjertz til USA, hvor hun holdt konserter i New York og Philadelphia. Der konverterte hun til katolisismen, og i 1845 giftet hun seg med den franske handelsmannen Gabriel Bernard, som hadde innviet henne i denne religiøse læren. Ekteparet vendte tilbake til Frankrike i 1846.
I 1851 reiste ekteparet Bernard-Gjertz tilbake til hennes fødebyen Christiania. Der fremførte hun blant annet egne komposisjoner under en felles konsertaften med Emma Dahl, som gjorde det samme. Dette var både den første komposisjonskonserten og den første kvinnekonserten i Christiania.[3]
Paret ble imidlertid ikke værende i Norge, og via København og Brussel vendte de tilbake til Paris. Der døde Bernard i 1857, og Jacobine Gjertz ble som enke sittende alene med fire barn. Hun livnærte seg av klaverspillet, samt ved å skrive artikler om kunst og litteratur, der noen av dem ble utgitt som særtrykk. Sine siste leveår skrev hun også flere bøker. I romanen L'Enthousiasme fra 1861 er hadlingen lagt til Christiania.
Komposisjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]
- La fée mignonne (etyde)
- Souvenir du Canada (etyde)
- Le carnaval de Venise (fantasi)
- L'Annonciation (konsertstykke for klaver)
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1857: Du Rhytme (særtrykk)
- 1859: De la Musique (særtrykk)
- 1859: La musique au point de vue moral et religieux
- 1861: L'Enthousiasme (roman)
- 1863: Gabrielle (roman, utgitt posthumt)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Norway Baptisms, 1634-1927", database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4YZ-3NP : 25 January 2020), null, 1819.
- ^ Finne-Grønn, S.H. (1911). Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten. Christiania. s. 13.
- ^ Norges musikkhistorie. Aschehoug. 2000. s. 200. ISBN 8203224024.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Herresthal, Harald (1993). Med spark i gulvet og quinter i bassen. Universitetsforlaget. ISBN 8200217647.