Jødetesten
Jødetesten er et tankeeksperiment som benyttes i politisk debatt for gjøre det klarere å gjenkjenne om en ytring er diskriminerende eller rasistisk. Selve «jødetesten» går ut på å bytte ut alle navn og referanser på omtalte minoritetsgrupper i et sitat med jøder eller jødisk. Dersom det omarbeidede sitatet til forveksling minner om nazistisk retorikk fra 1930- eller 1940-tallet, vil mange anse den opprinnelige uttalelsen som diskriminerende.[1]
Tanken bak jødetesten er hvis en ytring ikke er akseptabelt å si om jøder, ville den (logisk sett) heller ikke være akseptabelt om andre grupper.[2] Dette på grunn av kjennskap til holocaust og forfølgelse av jøder i tidligere tider.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hoaas, Krister Claussen. «Ta «jødetesten», Erna!». Bergens Tidende. Besøkt 13. januar 2019.
- ^ «Konspiratorisk koseprat». Minerva. 15. mai 2014. Arkivert fra originalen 13. januar 2019. Besøkt 13. januar 2019. «En gang fantes det noe som het «jødetesten». Den var en måte å vurdere om en ytring var krenkende mot en etnisk eller sosial gruppe eller ikke ved at man forsøkte å bytte ut navnet på gruppen med «jøder». Tanken var selvsagt at om dette ikke var akseptabelt å si om jøder, ville det heller ikke være akseptabelt om andre grupper.»