Jägala jõgi
| Jagalajõgi | |||
|---|---|---|---|
 Den kjente Jägalafossen | |||
| Land |  Estland | ||
| Lengde | 97 km | ||
| Nedbørfelt | 1 570 km² | ||
| Middelvannføring | 12,2 - 13,5 m³/s | ||
| Start | Kõrvemaa | ||
| – Høyde | 82 moh. | ||
| Munning | Finskebukta | ||
| Sideelver | Ambla jõgi, Soodla Jõgi | ||
 Jägala jõgi 59°06′49″N 25°44′14″Ø | |||
Jägala er ei 97 km lang elv i Estland, med utløp i Finskebukta i Jõelähtme kommune øst for Tallinn. Flere fossefall her, deriblant den 8 meter høye Jägalafossen 25 km ovenfor utløpet, markerer terrasser i landskapet skapt av morenemasser som elva har skåret seg igjennom ned til Finskebukta. Elva kommer fra Ambla kommune og renner med sideelver videre gjennom Anija kommune i den sørøstlige delen av Harju fylke, i et område som høyt i elveløpet preges av myr og furuskog med mange små innsjøer.
De viktigste sideelvene fra venstre bredd er Saeoja og Jõelähtme jõgi (46 km, 321 km²). De viktigste fra høyre bredd er Ambla jõgi (31 km, 242 km²), Jänijõgi (28 km, 168 km²), Mustjõgi (33 km, 104 km²), Aavoja (23 km, 57 km²), og Soodla jõgi som med 75 km og et nedbørfelt på 236 km² er den største sideelva. Soodla-elva oppstår ved landsbyen Ambla ved Karkuse-myrene, i Ambla kommune. Den renner gvestover gjennom området Põhja-Kõrvemaa som er et unikt istidslandskap med morener og sand- og grussletter som fortsatt kan betraktes. Området var fra 1953 skytefelt for sovjetisk artilleri, men er etter uavhengigheten vernet som naturreservat.[1]
Horisontalt fall ved Linnamäe vannkraftverk nær utløpet av Jãgala er 10 meter, og vannføringen 13,5 m³/sek. Installert effekt er 1,2 MW. Dette vannkraftverke fra 1924 ble ødelagt under andre verdenskrig, men gjenreist i 2002.[2] Lengre oppe i vassdraget er det også en oppdemming av Soodla-elven bare 6 km vest for dens utløp i Jägala ved byen Kehra, og danner reservoaret Koitjärve. Her oppe malte Ludvig Oskar (1874–1951) stemningsfulle, naturalistiske malerier av furu- og myrlandskapene før området ble stengt for ferdsel av den sovjetiske hæren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]