Ivar Svare
| Ivar Svare | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. okt. 1931 | ||
| Død | 18. aug. 2012 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, professor | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole Harvard University | ||
| Doktorgrads- veileder | Nicolaas Bloembergen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | NTNU | ||
| Doktorgrads- studenter | Bjørn-Ove Fimland | ||
Ivar Svare (født 29. oktober 1931, død 18. august 2012) var en norsk fysiker.[1][2]
Han ble sivilingeniør ved NTH i 1956, og tok doktorgraden ved Harvard University i 1962, under veiledning av Nicolaas Bloembergen, med avhandlingen «Paramagnetic Resonance Lineshapes at Low Temperature».[3]
Han ble dosent i 1965 og professor i faststoffysikk fra 1983 ved NTH (nå NTNU). Svare studerte magnetiske og dielektriske egenskaper til faste stoff. Han undersøkte i denne sammenhengen magnetisk resonans, og utdypet gjennom studiene sine vår forståelse av fenomenene ioneledning og kvantemekanisk tunnelering.
Matematikk i skolen[rediger | rediger kilde]
Våren 1972 engasjerte Svare seg i debatten om matematikkundervisningen i skolen. I et leserinnlegg i Adresseavisen, som redaksjonen valgte å trykke på første side, ga han uttrykk for sin bekymring, bl.a. med hensyn til klassiske regneferdigheter. Dette ble fulgt av en rekke innlegg i Adresseavisen og Aftenposten, som fikk betydning for matematikkens utvikling i skolen.[4] Sudbø og Fossheim[2] skriver «Svares lange leserbrev til Adresseavisen i april 1972 utløste et protestras mot denne meningsløse undervisningen, og norsk skole ble spart for å gå videre på dette blindsporet». Gjones bok[4] gir en grundig gjennomgang av debatten.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pedersen, Bjørn (26. februar 2020). «Ivar Svare». Store norske leksikon. Besøkt 25. mars 2022.
- ^ a b «In Memoriam. Ivar Svare (1931--2012)» (PDF). Fra Fysikkens Verden. 2012.
- ^ Svare, Ivar (1963). Dissertation: Paramagnetic resonance lineshapes at low temperature. Harvard University.
- ^ a b Gunnar Gjone (1985). Moderne matematikk i skolen. Bind II, del V.