Ivar Melhuus
| Ivar Melhuus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. mai 1913 | ||
| Død | 17. des. 1979 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ivar Melhuus (født 24. mai 1913 i Melhus, død 17. desember 1979 i Oslo) var en norsk diplomat.[1]
Han var sønn av politimester Israel Melhuus (1878–1936) og Hilda Bugge (1881–1962). I 1942 giftet han seg med Else A. Hagerup Elmenhorst (1917). Etter examen artium 1931 og cand.jur. 1936 var han advokatfullmektig frem til han i 1939 gikk inn i Utenriksdepartementet (UD).
Posteringer[rediger | rediger kilde]
- 1939 sekretær UD
- 1945 2. ambassadesekretær ved Norges ambassade i London
- 1946 1. legasjonssekretær ved legasjonen i Rio de Janeiro. Sideakkreditert som legaasjonssekretær i Caracas, Bogotá og Qulto
- 1951 byråsjef UD 1951,
- 1954 konsul Hongkong
- 1959 generalkonsul Montréal
- 1963–1966 ambassadør ved Norges ambassade i Bangkok, sideakkreditert til Jakarta og Manila
- 1966–1972 ambassadør ved Norges ambassade i Ankara, sideakkreditert til Bagdad og Kuwait
- 1972–1978 ambassadør til Norges ambassade i Warszawa
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- K. St. Olavs Orden 1972
- Stk. Siam. Thailands krones orden
- Stk. Siam Den hvite elefants orden fra Thailand
- R.1 Cruz. du Sol.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Melhuus, Ivar i Hvem er Hvem, 1973.