Ishockey-EM 1910

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ishockey-EM 1910
Arrangement
ArrangørLIHG
Dato10.12. januar 1910
Lag i turneringen4
VertslandSveits Sveits
VertsbyerLes Avans
Plasseringer
Mester Gold Medal.svg Storbritannia (1. tittel)
Andreplass Silver Medal.svgTyskland Tyskland
Tredjeplass Bronze Medal.svg Belgia
Fjerdeplass Sveits
Kamper
Kamper6
Mål26  (4.33 i snitt)
ToppscorerTyskland Werner Glimm (GER)
(4 poeng)
Navigasjon
Tyskland 1911 Neste

Ishockey-EM 1910 var det første europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). Mesterskapet gikk i Sveits og kampene ble spilt i Les Avans nær Montreux fra 10. til 12. januar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang.

Storbritannia vant turneringen og sitt første EM-gull, Tyskland vant sølv mens Belgia tok bronse. Dessuten spilte Oxford Canadians, et lag bestående av canadiske studenter fra Oxford University, oppvisningskamper mot lagene som deltok i EM-turneringen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Under LIHGs (Ligue International de Hockey sur Glace) sitt andre årskongress den 23.–24. januar 1909 i Chamonix ble det vedtatt å holde det første europamesterskapet for landslag året etter. I oktober ble sted og tidspunkt for turneringen valgt: 10.-12. januar 1920 i Les Avans nær Montreux i Sveits. Det tok lang tid før fremtidige deltakere ble enige om systemet for tegning av beholdningen. Frankrike og Tyskland tok til orde for at mesterskapet skulle spilles som en utslagsturnering mens resten av LIHG-medlemmene — Böhmen, Belgia, Storbritannia og Sveits — gikk inn for en round robin. Arrangørene mente at LIHGs president, franske Louis Magnus, gikk inn for en utslagsturnering for at turneringen ikke skulle ligne på Chamonix-cupen som hadde blitt organisert av Magnus i 1909.[1][2][3][4][5]

Den 9. januar 1910 vedtok LIHG under den tredje årskongressen i Montreux at turneringen skulle spilles som en round robin med flertallet 3 mot 1 (Storbritannia, Belgia og Sveits stemte for — Tyskland avsto fra å stemme — Frankrike stemte mot). Samtidig vedtok kongressen å forby utenlandske spillere fra å delta i turneringen. Magnus mente at han – som president av LIHG og inspirator for ideen om å holde EM for landslag — hadde den primære retten til å avgjøre saker som formatet for mesterskapet. I raseri bestemte han at det franske landslaget ikke skulle delta i turneringen.[1][2][5][6]

Deltakernasjoner[rediger | rediger kilde]

Fire landslag valgte å delta i turneringen: Belgia, Storbritannia, Sveits og Tyskland. Frankrike, som skulle ha blitt representert av klubben Club des Patineurs de Paris, trakk seg som følge av kontroversen rundt turneringsformatet. Böhmen skulle også ha deltatt (representert av klubben HC Slavia Praha), trakk seg også fra turneringen på grunn av manglende trening.[2][5]

Antall plasser deltakernasjoner
Tilmeldte lag 4  Belgia
 Storbritannia
 Sveits
Tyskland Tyskland
Inviterte lag som trakk seg fra turneringen 2  Böhmen
Frankrike Frankrike
I alt 4

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Turneringen ble spilt på naturis på Genèvesjøen i de sveitiske Alpene. Iskvaliteten var dårlig på grunn av værforholdene og i tillegg var den ene halvdelen av banen merkbart bredere enn den andre og snøvantet langs sidelinjene for lave i forhold til reglementet. En kamp besto av to omganger av 20 minutter. Ved uavgjort etter ordinær tid ble det spilt to perioder av 5 minutters overtidsspill inntil det forelå en avgjørelse. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.[2]

Lagoppsett[rediger | rediger kilde]

Storbritannia og Tyskland ble representert av landenes beste ishockeyklubber, mens Belgia og Sveits valgte å nominere all-starlag med spillere fra forskjellige klubber. Storbritannia ble representert av Princes Ice Hockey Club fra London mens Tyskland ble representert av Berliner Schlittschuh-Club (Berliner SC). Det belgiske laget hadde spillere fra Brussels IHSC (Brussels Ice Hockey and Skating Club) og Fédération des Patineurs de Belgique (FPB Bruxelles), mens Sveits' lag besto av spillere HC Bellerive Vevey, HC Rosey Gstaad, HC La Villa, HC Les Avants og Sporting Club de Leysin. Sveitsiske spillere i franske klubber fikk ikke lov å delta.[2]


Turnering[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttplassering
1  Storbritannia 3 2 1 0 7 2 +5 5 Gull
2 Tyskland Tyskland 3 2 0 1 14 5 +9 4 Sølv
3  Belgia 3 1 1 1 5 6 −1 3 Bronse
4  Sveits (H) 3 0 0 3 2 15 −13 0
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 166. 
Regler for rangering: 1) Målforskjell.
(H) Vert


10. januar 1910Storbritannia 1 – 0
(0–0, 1–0)
Tyskland TysklandPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants
10. januar 1910Sveits 0 – 1 BelgiaPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants
10. januar 1910Storbritannia Storbritannia1 – 1 BelgiaPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

11. januar 1910Tyskland Tyskland5 – 3 BelgiaPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants
11. januar 1910Sveits 1 – 5
(1–0, 0–5)
 StorbritanniaPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

12. januar 1910Tyskland Tyskland5 – 3 SveitsPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering:

Pl. Lag
Gullmedalje  Storbritannia
Sølvmedalje Tyskland Tyskland
Bronsemedalje  Belgia
4  Sveits

Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 166. 

Europamester i ishockey 1910
Storbritannia
Storbritannia
1. tittel

Spillere: Thomas SopwithBethune Patton, Robert Le CronHarold DudenSydney Cox, Bevan Cox Hugo W. Stonor, Albert Macklin.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M POS
1 Tyskland Werner Glimm (GER) 3 4 L
2 Storbritannia Albert Macklin (GBR) 3 3 L
Tyskland Harry Jakeman (GER) 3 3 L

Kilde: Ice-Hockey-Stat.com

Oppvisningskamper[rediger | rediger kilde]

Oxford Canadians, et lag bestående av canadiske studenter fra Oxford University, deltok også i turneringen, men kampene deres telte ikke med i den endelige statistikken. De spilte tre oppvisningskamper mot Sveits, Belgia og Tyskland, og vant alle enkelt. På turneringens siste dag skulle de spille mot Storbritannia men kamptidspunktet ble endret på grunn av dårlige isforhold. Storbritannia var ikke forberedt på å spille mot canadierne på den nye kamptidspunktet, og arrangørene erklærte kamper derfor som en «walkover»-seier for Oxford Canadians.[1][2][3][5]

10. januar 1910Sveits 1 – 8Canada Oxford CanadiansPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

11. januar 1910Tyskland Tyskland0 – 4Canada Oxford CanadiansPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

12. januar 1910Belgia 0 – 6Canada Oxford CanadiansPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants
12. januar 1910Storbritannia WalkoverCanada Oxford CanadiansPatinoire du Grand-Hôtel, Les Avants

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (tsjekkisk). Olympia. s. 27. 
  2. ^ a b c d e f «ЧЕ: Швейцария (Лез-Аван). Протоколы матчей / 1910. EURO: Switzerland (Les Avans). Match reports 1910.» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. Besøkt 10. november 2021. 
  3. ^ a b «Championnats d'Europe 1910» (fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 10. november 2021. 
  4. ^ Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc. s. 5. 
  5. ^ a b c d Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 166. 
  6. ^ Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 7–8. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (tsjekkisk). Praha: Olympia. 
  • Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc. 
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 7–8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]