EM i ishockey for menn 1911 var det andre europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). For første gang ble det spilt på kunstis. Mesterskapet ble avviklet i Berlin fra 15. til 17. februar. Fire lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. De regjerende europamesterne fra Storbritannia stilte ikke opp i turneringen.
Dette var første gang det nye trofeet, Utfordringscupen, ble utdelt. Troféet hadde blitt lagd av den franske gullsmeden Achilles Dorville og hadde kostet 500 franc å produsere. LIHG erklærte at troféet ville tildeles laget til odel og eie som ble europamester for tredje gang.
Böhmen, som deltok for første gang, dominerte stort og vant samtlige sine kamper og ble dermed europamestere. De tyske vertene vant sølv mens Belgia vant bronse.
Spilletiden var to perioder à 20 minutter. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.[1]
Innen turneringen var det usikkert om både det britiske og det böhmiske laget ville delta, og trekningen ble derfor gjennomført med kun tre lag: Belgia, Sveits og Tyskland. Det böhmiske landslaget ankom først Berlin samme dag som turneringen skulle starte.[2][3][4]Miloslav Fleischmann, Otakar Vindyš, Jan Palouš og Josef Rublič reiste fra Praha den 14. februar klokken 15 mens Emil Procházka, Jaroslav Jirkovský, Jaroslav Hamáček og Josef Laufer fulgte etter klokken 22:30.[5] Målvakten Hamáček erstattet Karel Wälzer, som kunne ikke reise til Berlin på grunn av manglende permisjon fra jobben.[5] På grunn av begrensede midler måtte spillerne punge ut fra egne lommer for å reise til Berlin. Laget reiste med nattoget i tredjeklasses vogner med trebenker og ankom først om morgenen den 15. februar. Da spillerne ankom hotellet, fikk de vite at trekningen allerede hadde funnet sted og at de derfor skulle spille mot Sveits samme dag klokken 16:00 og deretter mot turneringensfavoritten Tyskland senere på kvelden.[2][3][4][5]
På tross av dette beviste tsjekkerne deres overlegenhet over sveitserne og tyskerne. I åpningskampen dominerte Böhmen og beseiret sveitserne 13–0 ledet an av Jaroslav Jarkovskýs seks mål. Senere samme kveld skulle de, tross manglende kamptrening og hvile etter reisen, spille mot et tysk lag som hadde forberedt seg flittig til mesterskapet i mange måneder i Berliner Eispalast. Allerede fra etter første dropp har kampen et høyt tempo hvor tyskerne legger press på det böhmiske målet. Men etter ett minutt spilt stormer Josef Šroubek frem på venstre side og sender pucken videre til Jarkovský, som setter inn kampens første mål. Tyskerne sammenliknet tempoet i det böhmiske spillet med de canadiske lagene. Kampen bølger frem og tilbake og tysk press fører til sist at Franz Lange utligner til 1–1. Andre periode starter igjen med tysk beleiring av det böhmiske målet, men tsjekkerne overtar initiativet i kampen og legger press på det tyske målet. Tyskerne forsvarte seg med alle midler, men Erich Warmuth pådrar seg en ettminutts utvisning for grovt spill. Jirkovský får en scoring annullert. Tyskerne la nå et tungt press på tsjekkerne, men deres forsvar forble bunnsolid. I det 14. minutt av perioden scoret Šcroubek det fjerde målet med et vakkert skudd fra distansen. Kampen endte dermed 4–1 til Böhmen.[3][6][7]
Suksessen til det böhmiske laget var bemerkelsesverdig på flere måter. I 1909 hadde det böhmiske laget i Coupe de Chamonix endt på en sisteplass. Böhmen var dessuten den eneste deltakeren som ikke hadde en permanent isbane i hjemlandet og var avhengig av værforhold i forberedelsene. Dårlige isforhold hadde medført at Böhmen måtte trekke seg fra turneringen året før. LIHG-president Louis Magnus var imponert over prestasjonene til de nye mesterne: «Det er veldig interessant å se hele laget spille, ikke bare individuelle hockeyspillere.»[3][4] På bare tre kamper scoret tsjekkerne 20 mål hvorav ni av turneringens toppscorer, Jaroslav Jarkovský. Da laget returnerte Praha ble det böhmiske landslaget møtt av hundrevis av entusiastiske fans.[2]