Hopp til innhold

Isabella Greenway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isabella Greenway
FødtIsabella Dinsmore Selmes
22. mars 1886[1][2]Rediger på Wikidata
Boone County
Død18. des. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
Tucson
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefelleJohn Campbell Greenway
Robert Harry Munro Ferguson
MorMartha Macomb Selmes[3]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserArizona Women's Hall of Fame (1981)[4]
Medlem av Representantenes hus for Arizonas at-large distrikt
3. oktober 1933–3. januar 1937
ForgjengerLewis Williams Douglas
EtterfølgerJohn R. Murdick
Isabella Greenway på Commons

Isabella Dinsmore Greenway (født Selmes; 1886–1953) var en amerikansk politiker og den første kongresskvinnen fra Arizona, og grunnlegger av Arizona Inn i Tucson. Hun eide på et tidspunkt det Los Angeles-baserte flyselskapet Gilpin Airlines, var speaker under Democratic National Convention i 1932 og brudepike i bryllupet til Eleanor og Franklin D. Roosevelt.[5]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Isabella Dinsmore Selmes var datter av Tilden Russell Selmes (1835–1895) og Martha «Patty» Macomb Flandrau (1861–1923). Isabella hun ble født i det historiske Dinsmore Homestead i Boone County i Kentucky, som tilhørte morens grandtante på morsiden Julia Stockton Dinsmore (1833–1926). Tilden Selmes var juridisk direktør for Northern Pacific Railroad. Patty Flandrau var datteren til dommeren og politikeren Charles Eugene Flandrau (1828–1903) fra Minnesota og hans første kone Isabella Ramsay Dinsmore (1830–1867).[6]

Selmes-familien eide en ranch i Dakotaterritoriet i nærheten av Theodore Roosevelts ranch, og familiene ble nære venner.[7] De mistet ranchen på grunn av snøstormer i 1886 og 1887, og Tilden flyttet til St. Paul hvor morfaren jobbet som advokat.[8]

Etter at faren døde i 1895 bodde Isabella og moren med forskjellige av morens familiemedlemmer i Kentucky, Minnesota og New York. Patty solgte bacon og skinke og jobbet som ledsager for å støtte familien økonomisk.[5][8] I 1901 inviterte Pattys søster og svigerbror, Sarah og Franklin Cutcheon, Patty og Isabella til å flytte inn med dem i New York.[8] Isabella gikk på Miss Chapin's School og Miss Spence's School i New York,[7] hvor hun møtte og ble livslang venn av Roosevelts niese, Eleanor.[9] Isabella gikk ut av skolen i 1904, men ble fullførte ikke skolegangen.[5]

Ettersom Patty hadde et alkoholproblem og arven etter Flandrau var mindre enn forventet ble Isabellas debut av familien sett på som en måte å både sikre fremtiden hennes og en måte å «hindre moren i å dø hen til drikking og fortvilelse.»[5] Isabella var vel likt sosialt. hun ble god venn med Eleanor Roosevelts kusine Corinne Robinsion, som leste Jack London-bøker til Isabella mens de kjørte til ball og fester slik at de ikke skulle glemme de store problemene i verden.[5]

Første og andre ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Isabella møtte Robert Munro-Ferguson (1867–1922), lillebroren til Ronald Munro-Furguson (1860–1934). Robert var en familievenn av Rooseveltene og en av Theodore Theodore Roosevelts Rough Riders.[10][8]

I 1905 var Isabella en av Eleanors brudepiker da hun giftet seg med Franklin Delano Roosevelt. Ikke lenge etter, mens Rooseveltene fremdeles var på bryllupsreise, giftet Isabella og Robert seg med en liten seremoni. De la bryllupsreisen til Skottland, hvor de møtte Rooseveltene. Robert og Isabella ble gudforeldre til Franklin og Eleanors eneste datter, Anna Eleanor Roosevelt.[5][10][11]

Fergusonene fikk to barn, Martha (1906) og Robert, Jr. (1908). Theodore Roosevelt var gudfaren til Robert Jr.[5]

Isabella Ferguson med Martha og Robert, Jr. i 1909

Tre år etter de ble gift ble Robert syk med tuberkulose. Isabella reiste med ham til et sanatorium nord i delstaten New York.[12] I 1910 flyttet paret til et tørrere klima i New Mexico med et håp om at tilstanden hans ville bedre seg. Der tok Isabella og hennes mor seg av Robert, gav utdanning til barna, og driftet ranchen.[12][8] Dette var trolig ekstra krevende på den tid da tuberkulosepasienter ble fortalt at de måtte unngå å ta på andre, samt bruke egne redskap og eget sengtøy.[8] Paret utvidet ranchen med et stort hus som hadde et basseng og en stor hage.[12] Det var på denne tiden at Isabella og Eleanor begynte å skrive brev til hverandre, noe de fortsatte med ut livet.[12] I 1921 forverret Roberts tilstand seg, og familien flyttet til Santa Barbara i California slik at barna kunne begynne på skolen.[8] Den 3. oktober 1922 døde Robert.[12]

I 1923 giftet Isabella seg med en nær venn hun hadde blitt kjent med i 1911, general John Campbell Greenway (1872–1926), som også var en av Roosevelts Rough Riders.[13][14][15] Ferguson hadde oppfordret Isabella til å besøke Greenway i Bisbee slik at hun kunne få en pause fra alt ansvaret. Selv om hun aldri reiste alene ble John forelsket i Isabella. Per datidens normer tilsto Greenway at han var blitt forelsket i Ferguson, og tilbød seg å forlate landet. Ferguson ba heller om at han ble igjen, men at de to ikke skulle være alene sammen. Isabella fortsatte å skrive til Greenway, noe ektemannen var klar over, da han tjenestegjorde i Europa under første verdenskrig.[16]

John flyttet familien til en ranch i Arizona i nærheten av Bisbee hvor han var daglig leder for Calumet and Arizona Mining Company. Familien flyttet senere til Ajo, hvor Isabella og Johns sønn John Selmes («Jack») Greenway (1924–1995) ble født. I 1926 døde John plutselig etter en operasjon, og Isabella ble nok en gang en enke.[13][14][15] Isabella videreførte mange av ektemannens planer i hans minne. Hun kjempet for å få reist en statue av John Campbell Greenway i United States Capitol Building.[16]

Isabella og barna flyttet til Williams i Arizona hvor de kjøpt Quarter Circle Double X Ranch, som hun hadde planlagt sammen med John. Gjennom noen smarte forretningsavtaler og salg av gruveandeler da de var på sitt dyreste i forkant av børskrakket i 1929, klarte hun å utvide gården til over 130 000 acre (530 km²). I samme periode ble hun også eier og direktør av det Los Angeles-baserte Gilpin Airlines.[17][18] I 1930 stiftet Greenway Arizona Inn i Tucson.[19]

Aktivisme og politikk

[rediger | rediger kilde]

Tidlig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Hun ble involvert i politikken i 1912, da hun jobbet for å få folk til å stemme på Roosevelts Bull Moose Party.[19] Ferguston ba henne om å drive valgkamp og registrere stemmeberettigede uansett hva som måtte til.[20]

Under første verdenskrig utviklet og driftet hun new Mexico Women's Land Army, et nettverk bestående av kvinner i sørvesten som driftet gårder mens mennene deltok i krigen.[19] Hun var også et medlem av det lokale National Defense Council.[12]

Etter krigen ble Isabella Ferguson medlem av Grant County Board of Education. Hun stengte midlertidig ned skolene for å få innbyggerne til å betale skoleskatten.[12]

I 1927 åpnet Greenway Arizona Hut, en møbelfabrikk som ansatte funksjonshemmede veteraner og deres nære familiemedlemmer.[21][20] Hun drev også lobbyvirksomhet for å få bygget en dam i Coloradoelven.[19]

Før John Greenway døde hadde han påbegynt en politisk karriere. Han hadde blitt bedt om å stille i guvernørvalget og fått en nominasjon til å bli visepresident under Democratic National Convention i 1924. Greenway møtte industrialister og veterangrupper gjennom John, grupper som senere skulle støtte henne gjennom hennes politiske karriere.[20]

Bilde av Mary Harriman Rumsey, styreleder for Consumers Advisory Board i N.R.A; Eleanor Roosevelt; og Rep. Isabella Greenway, 1934

Arizonas Democratic National Committee

[rediger | rediger kilde]

I 1928 ble Greenway valgt til å representere Arizona i Democratic National Committee. Selv om hun ble anbefalt å stille i guvernørvalget, valgte hun å ikke delta.[20] Hun utvidet ansvarsfeltet for stillingen sin og drev valgkamp for Al Smith.[8] Selv om Smith tapte sa guvernør George W.P. Hunt om Greenway at «Inen andre kvinner i Arizona har gjort så mye for partiets suksess.»[20]

Som Arizonas representant til DNC omorganiserte Greenway også det demokratiske parti slik at de kjønnssepararerte grupperingene ble integrert.[8] Hun støttet også kvinner i partiet, som førte til flere utnevnelser og valg av kvinner til delstatsforsamlinger.[22]

I 1930 ble Greenway igjen anbefalt å stille i guvernørvalget. Ettersom hun da hadde en ung sønn ville hun heller prioritere ham, og var usikker på om kvinner kom til å stemme på en mor med et ungt barn.[20]

Greenway fortsatte å jobbe med Hunt. Han utnevnte Greenway til en kommisjon som planlas Arizonas utstilling under Verdensutstillingen i Chicago i 1933. Han ba henne også undersøke arbeidere i kobbergruver om hvordan den store depresjonen påvirket dem.[20]

Franklin D. Roosevelt i midten av Quarter Circle Double X Ranch (1932)

I 1932 drev Greenway valgkamp for Franklin Roosevelt, og fikk æren for å ha sikret støtte i Arizona.[21][22] Hun holdt en av talene som støttet hans nominasjon under Democratic National Convention i 1932.[21] Da nominasjonsprosessen stoppet opp etter den tredje avstemningen overbeviste Greenway Californias delegasjon om å ha et møte med Roosevelts valgkampssjef, Jim Farley. Farleys løfte om at John Nance Garner skulle bli Roosevelts visepresident sikret Californias støtte for Roosevelt, som var nok til å sikre ham demokratenes nominasjon.[20][22] Arizonas delegasjon takket Greenway med en æresnominasjon som visepresident.[22] Greenway fortsatte å drive valgkamp for Roosevelt i Arizona og lot ham også bo på ranchen hennes da han turnerte de vestlige delstatene.[20] Greenway var Arzonas offisielle representant under innsettelsen av Roosevelt.[22]

Greenway sa opp som representant til den nasjonale komiteen den 8. februar 1933.[20]

Kongresskarriere

[rediger | rediger kilde]

I 1933 trakk representanten Lewis W. Douglas seg fra sin plass i Representantenes hus i den 73. amerikanske kongress da han ble utnevnt til stillingen som USAs budsjettdirektør. Greenway stilte i spesialvalget for hans plass, og fikk kraftig støtte fra veteranene. Da kongressen gav Roosevelt makten til å kutte flere utgifter, inkludert sosialhjelp til veteraner, oppfordret Greenway Roosevelt til å undersøke effekten et mulig tap av støtte ville ha på Arizona. Dette var et eksempel på både hennes innsats for veteraner og hennes nære bånd til presidenten. Greenways politiske platform inkluderte en støtte for kobberatriff, subsidier til landbruk (som hun selv kalt for «agrikulturell likhet»), og kvinners rettigheter. Hun tok fly fra by til by for å drive valgkampen. Hun vant valget med god margin og 70 % av stemmene, og ble tatt i ed den 3. januar 1934.[20]

Greenway hadde flere ansvarsområder i kongressen. Hun ble utnevnt til Indian Affairs Committee og Public Lands Committee, som begge var svært relevante for Arizona på grunn av de foreslåtte lovforslagene Taylor Grazing Act of 1934 og Indian Reorganization Act, samt den store mengden føderale landområder og reservater for amerikansk urfolk i delstaten. Hun fortsatte også å jobbe for en gjenreisning av Arizonas kobbergruvedrift og å sikre stønad for veteraner, samt for arbeidere. Hun brukte mye av tiden sin på velgernes problemer. Hun takket nei til en middagsinvitasjon på sin egen bursdag fordi hun måtte jobbe gjennom natten.[20]

Greenway stilte til gjenvalg i 1934. Valgkampen hennes endte opp med å være kontroversiell da $4 millioner som var øremerket for Verde River Irrigation Project ble trukket tilbake, som førte til at grådseiere hegnte opp og brant dukker som skulle representere Greenway, Harold L. Ickes og Benjamin Baker Moeur. Greenway vant allikevel gjenvalg med en margin på over 33 000 stemmer.[20]

Selv om hun for det meste støttet New Deal-forslag gjennom kongresskarrieren demonstrerte hun sin politiske uavhengighet ved å stemme ulikt presidenten på enkelte saker, især de som handlet om veteraner. Hun stemte mot et forslag om redusering av pensjon for veteraner fra første verdenskrig, som var penger som FDR ønsket å bruke på økonomiske programmer etter den store depresjonen. Hun var også mot deler av Social Security Act i 1935, som hun mente at var umulige å innføre på lang sikt.[23]

På sin egen 50-årsdag annonserte hun at hun skulle trekke seg fra politikken. Det var forventet at dersom hun stilte til gjenvalg i 1936 ville hun stille uten motstander både i nominasjonsvalget og i kongressvalget.[23] Hun mente at Arizona var i en bedre posisjon enn før hun gikk inn i politikken, hvor både gruver og gårder hadde bedre utsikter, og påpekte at hun ville tilbringe mer tid med familien.[20][8] Noen observatører gjettet at hun valgte å trekke seg på grunn av pågående konflikter med Roosevelt. Sønnen Jack forklarte senere at hun la opp fordi hun var utslitt etter å være Arizonas eneste representant.[20]

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Da hun satt i kongressen møtte Greenway Harry O. King (1890–1976), en leder for kobberindustrien under National Recovery Administration. Etter hun la opp ble King skilt fra sin kone etter 22 år, og begynte å oppsøke Greenway. De to ble gift i 1939.[16] King hadde innen da blitt president for Institute of Applied Economics i New York. I løpet av ekteskapet oppholdt Isabella seg både i new York og i Tucson.[24]

I 1940 nektet Greenway å støtte Roosevelt til en tredje presidentperiode da hun mente at det burde være en øvre grense på to perioder.[8] Sammen med demokratene støttet hun Wendell Willkie.[12] Som svar på hennes illojalitet inviterte Roosevelt Greenways barn, men ikke henne, til en middag i det hvite hus.[8] Greenway forble en nær venn av Eleanor.[25]

Selv om Greenway var mot USAs involvering i krig i Europa støttet hun krigen etter angrepet på Pearl Harbor. Hun ble valgt til styreleder for American Women's Voluntary Services og Arizona Inn ble erklært essensielt for krigsinnsatsen, for å sikre innlosjering nær den lokale flybasen og marineskolen.[8]

Død og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Greenway døde i Arizona Inn i Tucson av hjertesvikt i 1953.[12][26] Hun er begravd på Dinsmore Homestead i Kentucky, samme sted som hun ble født.

I Phoenix er Greenway Road og flere offentlige skoler oppkalt etter hennes andre ektemann, John Campbell Greenway.[27]

I 1981 ble Greenway posthumt innlemmet i Arizona Women's Hall of Fame.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7907916, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w66m46s6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.azwhf.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Miller, Kristie (Oktober 2005). Isabella Greenway: An Enterprising Woman. The University of Arizona Press. ISBN 9780816525188. 
  6. ^ «Isabella Selmes Ferguson Greenway King». The Dinsmore Homestead (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  7. ^ a b Ryan, James Gilbert; Schlup, Leonard C. (2015). Historical Dictionary of the 1940s. Routledge. ISBN 9781317468653 – via Google Books. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m Miller, Kristie (1999). «Greenway, Isabella Selmes (1886–1953)». I Commire, Anne; Klezmer, Deborah. Women in world history: a biographical enyclopedia. Detroit: Yorkin. ISBN 978-0-7876-3736-1. 
  9. ^ «Greenway, Isabella Selmes». History, Art, and Archives – United States House of Representatives (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  10. ^ a b «Robert Harry Munro Ferguson». Dinsmore Farm (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  11. ^ «Ronald Craufurd Munro-Ferguson». Dictionary Of Australian Biography (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024 – via Project Gutenberg Australia. 
  12. ^ a b c d e f g h i Miller, Kristie and Robert McGinnis (2009). A Volume of Friendship: The Letters of Eleanor Roosevelt and Isabella Greenway, 1904–1953. Tucson: Arizona Historical Society. ISBN 978-0-910037-50-1. 
  13. ^ a b «John Selmes 'Jack' Greenway». Dinsmore Farm (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  14. ^ a b «John Campbell Greenway (1872–1926)». Encyclopedia of Arkansasrizona Women's Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  15. ^ a b «John Campbell Greenway (1872–1926)» (PDF). National Statuary Hall Collection (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 15. oktober 2014. Besøkt 30. mars 2024. 
  16. ^ a b c Miller, Kristie (2003). «"IN THIS COMPANY OF THE RENOWNED": The Story of the John C. Greenway Statue in the U.S. Capitol Rotunda». The Journal of Arizona History. 44 (3): 243–264. ISSN 0021-9053. JSTOR 41696789. 
  17. ^ «Quarter Circle Double X Ranch and the Greenway Ranch». Grand Canyon News (på engelsk). 19. oktober 2016. Besøkt 30. mars 2024. 
  18. ^ «Gilpin Air Lines, G. & G. Air Lines Co., Ltd». CaliSphere.org (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  19. ^ a b c d Britten, Thomas A. (2006). «Isabella Greenway, an Enterprising Woman (review)». Southwestern Historical Quarterly. 110 (1): 152–153. ISSN 1558-9560. doi:10.1353/swh.2006.0007. 
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Miller, Kristie (2004). «"I HAVE BEEN WAITING FOR IT ALL MY LIFE": The Congressional Career of Isabella Greenway». The Journal of Arizona History. 45 (2): 121–142. ISSN 0021-9053. JSTOR 41696838. 
  21. ^ a b c «About Arizona Hut Furniture». Tom’s Fine Furniture and Collectables (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  22. ^ a b c d e Osselaer, Heidi J. (25. april 2009). Winning Their Place: Arizona Women in Politics, 1883-1950. University of Arizona Press. ISBN 978-0-8165-2733-5. 
  23. ^ a b «Isabella Selmes Ferguson Greenway King (1886–1953)». Dinsmore Farm (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  24. ^ «Harry King (1890–1976)». The New York Times (på engelsk). 25. september 1976. Besøkt 30. mars 2024. 
  25. ^ Miller, Kristie (2001). «Greenway, Isabella Selmes Ferguson (King)». I Beasley, Maurine Hoffman; Shulman, Holly C.; Beasley, Henry R.; Cook, Blanche Wiesen; Burns, James MacGregor. The Eleanor Roosevelt encyclopedia. Westport, Connecticut London: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-30181-0. 
  26. ^ «History – Arizona Inn». The Arizona Inn (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  27. ^ «John Campbell Greenway». National Mining Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 

Videre litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Beasley, Maurine H. et al., The Eleanor Roosevelt Encyclopedia, s. 217–218
  • Miller, Kristie (2004). Isabella Greenway: An Enterprising Woman. Tucson, Ariz.: University of Arizona Press. ISBN 0-8165-1897-1. 
  • Miller, Kristie; McGinnis, Robert H., red. (2009). A Volume of Friendship: The Letters of Eleanor Roosevelt and Isabella Greenway, 1904–1953. Tucson, Arizona: Arizona Historical Society. ISBN 978-0-910037-50-1. 
Representantenes hus (USA)
Forgjenger  Medlem av Representantenes hus
fra Arizonas at-large distrikt
1933–1937 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isabella_Greenway&oldid=24498555»