Illanun (folk)

1800-talls-fremstilling av en iranun-pirat.

Iranun eller illanun er en sørøstasiatisk folkegruppe i Filippinene og i Malaysia. De fleste av dem bor på den sørfilippinske øya Mindanao, andre i den malaysiske delstaten Sabah, som er på øya Borneo. Det formodes at de opprinnelig kom fra områdene runst Lanaosjøen på Mindanao.^{[trenger referanse]} De teller (2019) et sted mellom 1.000.000 og 1.500.000 personer.^{[trenger referanse]}

De regnes som en av de minst tretten folkegrupper som utgjør moroene.

Språk

De fleste illanun er sunnitiske muslimer. De taler et eget språk, illanun, som tilhører den malayo-polynesiske gren av den austronesiske språkfamilie.

Historie

De bedrev tidligere med sjørøveri og var derfor fryktet i hele det kystnære sørøstasiatiske område.^{[trenger referanse]} Det malayiske ord for perat, lanun, er antagelig avledet fra illanun.^{[trenger referanse]}

I mange århundrer utgjorde den filippinske del av folket en del av Sultanatet Maguindanao. Dette sultanatet hadde hovedsete i Lamitan på øya Basilan og i Malabang. På begge steder var det illanunfolket som dominerte. De kjempet mot de vestterlandske erobrere under maguindanaosultanatets gule banner. De utgjorde del av moroenes motstand mot den amerikanske okkupasjon av Filippinene fra 1899 til de måtte seg i 1913. Irranunene var fremdagende sjøfolk som var lommekjent i farvannene i Sulusjøen, Morobukten og Celebessjøen, og raidet de spanskokkuperte territorier langs kystene.