Sultanatet Maguindanao

Sultanatet Maguindanao, 1600-tallet.

Sultanatene, annen del av 1800-tallet.

Sultanatet Maguindanao (maguindanaon: Kasultanan nu Magindanaw; jawi: كسولتانن ماڬوايندنااو; iranun: Kesultanan a Magindanao; tagalog: Kasultanan ng Maguindanao; arabisk: سلطنة ماجوينداناو) var fra 1475 til 1861 et mektig sultanat på øya Mindanao sør i Filippinene.

Territorium

Sultanatet Maguindanao var ett av flere sultanater i det som i dag er Filippinene, og det var det største, ved siden av sultanatet Sulu og sultanatet Buayan.

I sin blomstringstid strakk sultatets maktområde fra Zamboangahalvøya til Saranganibukten og til Davao. Det domenerte dermed størstedelan av Mindanao og gjorde seg gjeldende ved sin innflytelse også på flere nærliggende øyer. På 1600-tallet utviklet Cotabato seg til sultanatets hovedstad.

Språk

I sultanatet talte man særlig maguindanao, marano og manobo. Fra det oversjøiske kom med tiden malayisk som viktig handelsspråk, og arabisk fikk prestisje.

Historie

Shariff Mohammed Kabungsuwan av Johor, som tilhørte Malakkas kongehus, trengte inn i det sentrale Mindanao på midten av 1400-tallet. Her levde folkegruppen maguindanao. Han giftet seg med en innfødt prinsesse og grunnla i 1475 sultanatet Maguindanao. Sentralt i sultanatet lå flodsletten Cotabato. Her begynte han å utbre islam. Noe som bidro til islams raske gjennombrudd var at religionens misjonærer ikke gikk voldelig frem men opptrådte med diplomati og overbevisning.

Muhammad Dipatuan Qudratullah Nasiruddin, også kjent som Qudarat eller sultan Kudarat, var en av Mindanaos mest betydelige sultaner. I hans regjeringstid oppnådde sultanatet sin største utbredelse. Han klarte I hele sin regjeringstid også å holde i sjakk eller slå tilbake spanjolene. Hans barnebarn Abd al-Rahman styrket sultantets makt, men utvidet ikke dets område.

Sultanaten forsvarte seg i mange årtier mot de spanske kolonialkrav. Derfor inngikk de periodevis allianser seg i mellom, men alliansene holdt ikke i lengre tid og friksjon og strid rådet ofte. Det kom også til forbund mellom sultanene og spanjolene, som i 1719, da den daværende sultan av Maguindanao inngikk en pakt med den spanske kolonialmakt som sikret dem spansk assistanse i deres krig mot sultanatet Sulu.

Rundt 1730 begynte sultanatet å svekkes; det var stadig indre uenigheter.

På begynnelsen av 1800-tallet klarte spanjolene å gjøre seg til venns med datuene av mindre riker, og de bygde slik en stadig sterkere allianse mot sultanatene. Fra 1837 fikk spanjolene kontrollen over sultanatet Maguindanao og de klarte frem til 1861 å legge under seg de gjenståede områder. Sultan Kudarat II overgav til slutt Cotabato til spanierne, og fikk som motydelse en årlig pensjon på 1000 peso og 800 peso for sin sønn.

Litteratur

• Laarhoven, Ruurdje. "WE ARE MANY NATIONS: THE EMERGENCE OF A MULTI-ETHNIC MAGUINDANAO SULTANATE." Philippine Quarterly of Culture and Society 14, no. 1 (1986): 32-53. http://www.jstor.org/stable/29791876.
• Gonda, Jan (1975). Handbook of Oriental Studies. Section 3 Southeast Asia, Religions, Religionen. BRILL. ISBN 9004043306, 9789004043305. 
• Halili, Maria Christine N. (2004). Philippine History (cetak ulang utg.). Rex Bookstore, Inc. ISBN 9712339343, 9789712339349. 
• Lucero, Rosario Cruz (2008). Ang Bayan Sa Labas Ng Maynila. Ateneo de Manila University Press. ISBN 971-550-535-X.

Eksterne lenker

• Philippinische Geschichte
• Magisterarbeit M. Grabowski (PDF; 3,06 MB)
• Maguindanaos historie Arkivert 1. januar 2006 hos Wayback Machine.