Ion Negoițescu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ion Negoițescu
Født10. aug. 1921Rediger på Wikidata
Cluj-Napoca
Død6. feb. 1993Rediger på Wikidata (71 år)
München
BeskjeftigelseBibliotekar,[1] filolog, lyriker, litteraturhistoriker, litteraturkritiker, sekretær,[1] oversetter[2]
Akademisk gradBaccalaureus (1940)[3]
Utdannet vedBabeș-Bolyai-universitetet
PartiJerngarden
Det rumenske kommunistpartiet[4]
Partidul Național Liberal – Aripa Tânără[5]
NasjonalitetRomania
GravlagtHazsongard cemetery
MorsmålRumensk
SpråkRumensk,[6] tysk, engelsk[7]
PseudonymNego, Damian Silvestru

Ion Negoițescu (født 10. august 1921 i Cluj, død 6. februar 1993 i München) var en rumensk litteraturhistoriker, -kritiker, forfatter, og dikter, som var medlem av den såkalte «Litterære sirkelen fra Sibiu». Negoițescu begynte sin karriere som tenåring, og gjorde seg kjent som en litterær ideolog.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Litteraturkritikk og -historie[rediger | rediger kilde]

  • Despre mască și mișcare, 1944
  • Scriitori moderni, 1966
  • Poezia lui Eminescu, 1968
  • E. Lovinescu, 1970
  • Însemnări critice, 1970
  • Lampa lui Aladin, 1971
  • Engrame, 1975
  • Analize și sinteze, 1976
  • Alte însemnări critice, 1980
  • Istoria literaturii române, vol. I (1800–1945), 1991
  • Scriitori contemporani, 1994
  • De la "elanul juvenil" la "visatul Euphorion". Publicistică de tinerețe: 1938–1947, 2007

Prosa og dikt[rediger | rediger kilde]

  • Povestea tristă a lui Ramon Ocg, 1941
  • Sabasios, 1968
  • Poemele lui Balduin de Tyaormin, 1969
  • Moartea unui contabil, 1972
  • Viața particulară (poezii și aforisme), 1977
  • Primăvara elvețiană și alte proze, 1999

Korrespondanse, memoarer[rediger | rediger kilde]

  • Un roman epistolar (I. Negoitescus korrespondanse med Radu Stanca, 1945–1961), 1978
  • Straja dragonilor, 1994
  • Ora oglinzilor (dagbok), 1997
  • Dialoguri după tăcere (brev til S. Damian), 1998

Politiske tekster[rediger | rediger kilde]

  • În cunoștință de cauză, 1990

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]