Iolo Morganwg
| Iolo Morganwg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. mars 1747[1][2] Llancarfan | ||
| Død | 18. des. 1826[3][4][5][6] (79 år) Flemingston[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, antikvar, skribent, antikvar, bonde, falskner | ||
| Barn | Taliesin Williams Margaret Williams | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Wales Kongeriket Storbritannia | ||
| Språk | Walisisk | ||
| Pseudonym | Iolo Morganwg | ||
Edward Williams, best kjent under sitt bardiske kallenavn Iolo Morganwg, (født 10. mars 1747, død 18. desember 1826) var en walisisk dikter og litterær falskner, samt håndskriftsamler, dialektforsker og murer. Han er mest kjent for å han skapte den moderne Eisteddfod-tradisjonen med den druidiske Gorsedd, samt for hans mange falsknerier av walisiske middelalderdikt, blant annet 16 dikt han påsto var skrevet av middelalderdikteren Dafydd ap Gwilym. Falskneriene ble først avslørt av Griffith John Williams i arbeider fra 1919 og utover.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i grevskapet Morgannwg i Sør-Wales, og levde et omflakkende liv med bl.a. lengre opphold i London (1773–1781 og 1791–1795). I London kom han i kontakt med det walisiske miløet i byen, blant annet mesenen Owen Jones (også kjent som Owain Myfyr) og leksikografen William Owen Pughe. Av disse fikk han i oppdrag å finne historiske håndskrifter i forskjellige private samlinger rundt omkring i Wales som kunne publisere i de først moderne utgavene av walisisk middelalderlitteratur – som ble utgitt i London. Mot slutten av hans liv bodde han mye hos sønnen Taliesin Williams i Merthyr Tydfil.
Personlighet og interesser
[rediger | rediger kilde]Iolos livsstil kan karakteriseres som eksentrisk, men fullt i tråd med de idéhistoriske periodene han levde under: følsomheten og romantikken. Han interesserte seg for middelalderpoesi og walisisk historie, med et særlig blikk for grevskapet Morgannwgs rolle i den walisiske litteraturhistorien – hvilket han mente hadde blitt neglisjert til fordel for bidrag til den nord-walisiske poesien. Han samlet både på arkaiske ord og dialektord, og hjalp leksikografen John Walters med hans ordbok. Han var en tidlig walisisk nasjonalist, og den første til å sette fram tanken om et walisisk universitet, en nasjonalbibliotek og en nasjonalmuseum. Han interesserte seg for det før-kristne presteskapet druidene, og fikk i stand det første druidemøtet eller gorsedd i modern tid, holdt på Primrose Hill i 1792, og det første moderne diktermøtet eller eisteddfod, holdt i Caerfyrddin i 1819. Samtidig var han framstående unitarer, som skrev mange av Unitarkirkens walisiske salmer. Han var med i det kortlivde Madog-manien på 1790-tallet, altså teorien om at den walisiske Prins Madog hadde oppdaget Amerika på 1170-tallet, og at det fantes en stamme med walisisk-snakkende urbefolkning i Nord-Amerika. I den forbindelse planla han en reise til Amerika som ikke ble noe av. Han var pasifist, han var mot slaveriet, og han anså det å ri hester å være dyreplageri – inspirert av Rousseau forsøkte han også å leve av gress i noen dager sammen med noen venner. Forskjellige forklaringer er blitt framsatt for hvorfor han ble litterære falskner: blant annet en overdreven nasjonal eller regional patriotisme, og påvirkningen fra hans store forbruk av laudanum (som han tok for å bøte hans astma).
Mottakelse og betydning
[rediger | rediger kilde]Iolos bidrag til litteraturhistorien er tvetydig. Diktene presentert under eget navn (han skrev både på engelsk og walisisk) har blitt karakterisert som uinteressante. Falskneriene var meget vellykkete, ettersom Iolo mestret til det fulle middelalderens walisiske meter, samtidig som han grunnholdninger var typiske for epoken han skrev i, hvilket gjorde tekstene enda mer tilgjengelige for – og populære blant – samtidens lesere. På mange måter kan de sammenlignes med andre nasjonalromantiske falsknerier fra samme periode, eksempelvis de til Thomas Chatterton og William Henry Ireland i England, James Macpherson i Skottland, Václav Hanka i Böhmen og (senere) vicomte Théodore Claude Henri, vicomte Villemarqué i Bretagne.
I motsetning til Macpherson presenterte Iolo sine falsknerier som walisiske originaler og ikke engelske oversettelser, dermed har han blitt mye mindre kjent utenfor sitt hjemland. I Wales ble flere biografier over Iolos skrevet på 1800-tallet som fokuserte på både hans eksentriske livsstil og på hans bidrag til den walisiske kulturen. Bestyrtelsen ble stor på 1920-tallet da det ble kjent at gorsedd-en var en konstruksjon og at Iolo hadde forfalsket betydelige deler av det som walisere tenkte på som den walisiske litteraturen, og avsløringene var lenge kontroversielle utenfor akademiske kretser. Etterhvert har Iolo igjen fått anerkjennelse for hans grunnleggende innsikter innenfor walisisk litteraturhistorie og leksikografi. Han brukes aktivt som foregangsperson og kilde innenfor flere former for moderne druidisme.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dictionary of Welsh Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lord Byron and his Times, oppført som Edward Williams, LBT person ID EdWilli1826, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Edward Williams, FAST-ID 346419, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Library of Wales archives and manuscripts catalogue, National Library of Wales Authority ID iolo-morganwg-1747-1826-englynion-early-19-cent-nlw-ms-325e-p-12-poetry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Open Library, oppført som Edward Williams, Open Library-ID OL5446374A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jenkins, Geraint (red.) (2005): A Rattleskull Genius: the Many Faces of Iolo Morganwg. Cardiff: University of Wales Press
- Löffler, Marion (2007): The Literary and Historical Legacy of Iolo Morganwg 1826-1926. Cardiff: Univ. of Wales Press. ISBN 978-0-7083-2113-3.
- Morgan, Prys (1975): Iolo Morganwg, (Writers of Wales). Cardiff: University of Wales Press
- Williams, G. J. (1956): Iolo Morganwg. Y Gyfrol Gyntaf, Cardiff: University of Wales Press
- Williams, G. J. (1926): Iolo Morganwg a Chywyddau'r Ychwanegiad. Cardiff: University of Wales Press
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Iolo Morganwg and the Romantic Tradition in Wales Project at the Centre for Advanced Welsh and Celtic Studies, University of Wales
- The Barddas of Iolo Morganwg, vol. 1 (English text only) at The Internet Sacred Text Archive
- The Barddas of Iolo Morganwg, vol. 2 (English text only) at The Internet Sacred Text Archive
- Amgueddfa Cymru – National Museum Wales, Antiquaries in Wales