Inter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
F.C. Internazionale Milano
F.C. Internazionale Milano
Stiftet 9. mars 1908
Kaptein Italia Mauro Icardi
Hjemmebane San Siro
Kapasitet 81 277
Liga Serie A
Annet 2015–2016: 4.-plass
Administrasjon
Styreleder Indonesia Erick Thohir
Adm. direktør Storbritannia Michael Bolingbroke
Hovedtrener Italia Luciano Spalletti
Ass. trener Italia Giulio Nuciari
Kit left arm.png Kit body blackstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
Ukjent

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 med 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d' Italia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano. Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av internasjonale spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere internasjonale spillere og dannet derfor klubben FC Internazionale Milano. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen_2011/2012 for eksempel flere ganger med en førsteelever helt uten italienere.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt*. I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen. Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia. Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet scudettoen (serietittelen) ytterligere 18 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Champions league) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som utelukkende har spilt i Serie A.

Sesongen_2007/2008 var klubbens hundrede, noe som naturligvis ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010, vant Inter Scudettoen for 5. år på rad, og Inter ligger dermed foran byrivalen AC-Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder foreløpig, med tilsammen 27 titler.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i fjorårets sesong var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Champions League er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool manager Rafael Benitez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong, og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benitez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansett som ny hovedtrener.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb.

(* Det røde korset fra ambrosiadrakten som er vist i oversikten til høyre, benyttes likevel bare ved spesielle anledninger, som ved 100-årsjubileet sesongen 2007/08)

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

25. september 2017[1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Slovenia K Samir Handanovič
5 Italia MB Roberto Gagliardini
7 Portugal F João Cancelo (på lån fra Valencia)
9 Argentina A Mauro Icardi Kaptan logo.svg
10 Portugal MB João Mário
11 Uruguay MB Matías Vecino
13 Italia F Andrea Ranocchia
17 Frankrike A Yann Karamoh (på lån fra Caen)
20 Spania MB Borja Valero
21 Italia F Davide Santon
23 Italia A Eder
25 Brasil F João Miranda
Nr. Posisjon Spiller
27 Italia K Daniele Padelli
29 Brasil F Dalbert
33 Italia F Danilo D'Ambrosio
37 Slovakia F Milan Škriniar
44 Kroatia A Ivan Perišić
46 Italia K Tommaso Berni
55 Japan F Yuto Nagatomo
61 Belgia F Zinho Vanheusden
77 Kroatia MB Marcelo Brozović
87 Italia A Antonio Candreva
99 Italia A Andrea Pinamonti

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
7 Frankrike MB Geoffrey Kondogbia (hos Valencia til 30. juli 2018)
11 Frankrike A Jonathan Biabiany (hos Sparta Praha til 30. juli 2018)
24 Colombia F Jeison Murillo (hos Valencia til 30. juli 2019)
96 Brasil A Gabigol (hos Benfica til 30. juni 2018)
97 Albania A Rey Manaj (hos Granada til 30. juni 2018)
Italia K Francesco Bardi (hos Frosinone til 30. juni 2018)
Italia K Davide Costa (hos Gubbio til 30. juni 2018)
Italia K Raffaele Di Gennaro (hos Spezia til 30. juni 2018)
Italia K Michele Di Gregorio (hos Renate til 30. juni 2018)
Romania K Ionuț Radu (hos Avellino til 30. juni 2018)
Argentina F Cristian Ansaldi (hos Torino til 30. juni 2018)
Italia F Andrea Bandini (hos Brescia til 30. juni 2018)
Brasil F Dodô (hos Sampdoria til 30. juni 2018)
Italia F Alessandro Bastoni (hos Atalanta til 30. juni 2019)
Italia F Andrea Cagnano (hos Santarcangelo til 30. juni 2018)
Brasil F Ítalo (hos Olhanense til 30. juni 2018)
Italia F Alessandro Mattioli (hos Renate til 30. juni 2018)
Italia F Filippo Sgarbi (hos Südtirol til 30. juni 2018)
Nr. Posisjon Spiller
Italia MB Riccardo Gaiola (hos Santarcangelo til 30. juni 2018)
Italia MB Mattia Bonetto (hos Prato til 30. juni 2018)
Guinea MB Gaston Camara (hos Gil Vicente til 30. juni 2018)
Italia MB Marco Carraro (hos Pescara til 30. juni 2018)
Italia MB Andrea Romanò (hos Monza til 30. juni 2018)
Italia MB Andrea Palazzi (hos Pescara til 30. juni 2018)
Italia MB Lorenzo Tassi (hos Vicenza til 30. juni 2018)
Italia MB Mel Taufer (hos Arzachena til 30. juni 2018)
Italia MB Loris Zonta (hos Pisa til 30. juni 2018)
Italia A Niccolò Belloni (hos Carpi til 30. juni 2018)
Italia A Francesco Forte (hos Spezia til 30. juni 2018)
Italia A Samuele Longo (hos Tenerife til 30. juni 2018)
Romania A George Pușcaș (hos Benevento til 30. juni 2018)
Portugal A Zé Turbo (hos Catania til 30. juni 2018)
Italia A Vincenzo Tommasone (hos Santarcangelo til 30. juni 2018)
Frankrike A Axel Bakayoko (hos Sochaux til 30. juni 2018)
Honduras A Rigoberto Rivas (hos Brescia til 30. juni 2018)
Guinea A Moussa Souare (hos Monopoli til 30. juni 2018)

Meritter[rediger | rediger kilde]

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965, 2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998 og de har vunnet 1 gang klubb vm i 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fotballstubbDenne fotballrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.