Innocence (2004)

Innocence
	Generell informasjon
Genre	Dramafilm, oppvekstfortelling, mysteriespill, filmatisert litteratur
Utgivelsesår	2004
Nasjonalitet	Frankrike, Storbritannia, Belgia, Japan
Lengde	122 min.
Språk	Fransk
	Bak kamera
Regi	Lucile Hadzihalilovic
Manus	Lucile Hadzihalilovic
Basert på	Mine-Haha, or On the Bodily Education of Young Girls
Musikk	Leoš Janáček
Foto	Benoît Debie
	Foran kamera
Medvirkende	Marion Cotillard, Corinne Marchand, Hélène de Fougerolles, Sonia Petrovna, Véronique Nordey
	Annen informasjon
Filmformat	16mm-film 2,35:1
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	UK Film Council
Distributør(er)	Netflix
Premiere(r)	2004
	Eksterne lenker
	IMDb;

Innocence er en fransk avant-garde «coming-of-age» psykologisk dramafilm fra 2004, refissert av Lucile Hadžihalilović. Filmen er inspirert av novellen Mine-Haha, or On the Bodily Education of Young Girls (tysk originaltittel: Mine-Haha oder Über die körperliche Erziehung der jungen Mädchen) fra 1903 av Frank Wedekind.

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke bilder av brusende vann, skog og mørke, og tomme underjordiske korridorer, kommer den seks år gamle Iris i en kiste plassert i en sovesals fellesområde, hvor hun blir møtt med varme og nysgjerrighet av de andre seks jentene som allerede bor der. Etter å ha kledd henne i en uniform som matcher deres, og fått børstet og flettet håret, bytter jentene alle hårbånd: hver jente får båndene som ble gitt fra jenta ett år over henne, og fargen markerer deres alder og år ved skolen. Iris er den nye yngste av dem, og får en røde sløyfe, men vekker irritasjonen til syv år gamle Selma - som tidligere hadde det røde båndet, og nå oransje båndet. Men jenta med det nye fiolette båndet, tolv år gamle Bianca, tar Iris under sine vinger.

I begynnelsen har Iris hjemlengsel, og ønsker å bli gjenforent med broren sin. Men Bianca forteller henne at det ikke er noen mulighet for dette, og ingen gutter er tillatt ved skolen deres. Alle jentene på skolen svømmer i innsjøen, og Iris blir raskt venn med Laura - som har det røde båndet i et annet hus. Den kvelden, til Iris sin forferdelse, går Bianca i et autorisert mystisk ærend som hun ikke kan diskutere med noen andre. Dagen etter har Iris en rutinemessig dag på skolen, med danse-timer, i klasserommet, og rekreasjon. Klassene på skolen drives av to attraktive unge kvinner: Mademoiselle Edith, som går med stokk og underviser, og Mademoiselle Eva, som underviser i dans. Hvert hus blir tatt hånd om av en eldre tjenestekvinne; jentene hvisker at alle de ansatte er jenter som tidligere hadde forsøkt å stikke av fra den inngjerdede skolen, og som ble presset til fast tjeneste ved skolen som straff. En natt følger Iris etter Bianca i hennes hemmelige ærend, men hun mister snart oversikten når hun kommer frem til hovedbygningen.

Iris forsøker å utforske området, men oppdager bare enda flere ting som hun ikke forstår: en skyggefull mann som forbereder en injeksjon til en skyggefull jente (muligens Bianca) og Iris flykter. En annen elev, Laura, stjeler en liten robåt, med hjelp fra Iris og forsøker å komme seg vekk fra skolen om natten. Men hun drukner når båten begynner å lekke, og været blir raskt dårligere. En fortvilet Iris forteller Bianca hva Laura har gjort. Skolen arrangerer en begravelse, hvor Lauras kiste blir brent på et bål. Når vinteren kommer, flyttes fokuset til den 10 år gamle Alice, som går på det femte året og har det blå hårbåndet. Men hun ønsker å forlate skolen, og se resten av verden utenfor skole-området. Hun har satt sitt håp til å vinne den årlige inspeksjonen av de blå sløyfene, hvor den mystiske rektoren skal komme langveisfra for å besøke skolen.

Etter å ha sett elevene danse, skal rektoren velge en jente fra klassen til å forlate skolen sammen med henne av ukjent grunn. Men en annen jente blir valgt, i stedet for Alice. Men Alice blir hysterisk, og blir aldri den samme som før: hun snakker ikke, og stirrer målløst rundt i rommet. Til slutt løper hun ut i skogen som omkranser skole-bygningene, og klatrer over stein-muren som omgir skolen. Når seerne ser henne flykte inn i den snødekte skogen bortenfor, kamuflert av den hvite uniformen hennes, hører vi lyden av fjerne skudd og bjeffende hunder. Alice blir aldri sett, eller snakket om, ved skolen igjen. Etter Alices flukt (og mulige dødsfall) rettes fokuset mot Bianca. De fiolette båndene blir fortalt om de kroppslige forandringene de snart kommer til å oppleve, og Bianca blir veldig ettertenksom over dette.

For første gang tar Alice med seg Nadja, som er ett år yngre enn henne på sin nattlige tur. Sammen går de inn i en hemmelig gang, hvor jentene går med sommerfugl-kostymer og forbereder seg: hver kveld setter de opp en danse-konsert for et mystisk publikum. Etter showet utforsker Bianca og en annen jente det tomme teateret. De finner en forlatt teaterhanske for menn, og møter en av tjenerne som teller forestillingens kvitteringer. Dermed oppdager jentene endelig hvordan skolen tjener pengene til å drive skolen. Bianca har snart hennes siste dag ved skolen. Etter et formelt og tårevått farvel, overlater hun pliktene sine til Nadja. Bianca og de andre jentene med fiolette bånd legger alle båndene sine i en boks. Hun går snart om bord på et tog, og forlater skolen for godt. Tilbake ved skolen dukker en ny jente opp fra kisten hennes, for å bli møtt av Iris, Selma og de andre jentene.