Inger Prebensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inger Prebensen
Født11. jan. 1945Rediger på Wikidata (77 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, bankierRediger på Wikidata
Ektefelle Christopher Fougner PrebensenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Inger Elisabeth Prebensen (født 11. januar 1945 i Oslo) er en norsk jurist og bankleder.

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

I 1963 tok Inger Prebensen examen artiumNordstrand høyere skole. Året etter tok hun sekretærlinjen. Deretter var hun sekretær i Folke-Realbanken før hun reiste til Genève og var sekretær i EFTA og Intergovernmental Commission for European Migration fra 1965. I 1967 kom hun tilbake til Norge og begynte å studere jus. Samtidig var hun hallodame i NRK Fjernsynet. Om sommeren var hun flyvertinne i SAS.

Hun ble etter juridisk eksamen ansatt i Williams and Glyn's Bank, Ltd. i London i 1974. Fra 1975 var hun sju år i Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefortøyer, først som assisterende direktør og fra 1981 som administrerende direktør. Hun ble i 1983 administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Oslo. Siden var hun administrerende direktør i Kjøbmandsbanken før hun i 1986 ble administrerende direktør i Norges Postsparebank. Da denne siden ble omorganisert, ble Olav Fjell administrerende direktør og Inger Prebensen viseadministrerende direktør. Fra januar 1996 arbeidet Inger Prebensen for Det internasjonale valutafondet (IMF) i Washington D.C. og hadde flere toppstillinger der, men hun er nå pensjonist.[1] I 2014 ble hun president i Nordmanns-Forbundet som i 2020 fusjonerte med Norge-Amerika Foreningen.[2]

Hun var gift med Christopher Fougner Prebensen (ekteskapet oppløst 1985), og er gift med Ole Pedersen.[3].

Inger Prebensens mormor, Benedicte Melhuus født Cappelen (1883–1976), var datter av banksjef Hans Cappelen (1842–1924), Lilleklosteret, Skien.

Verv[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inger Prebensen hos swwb
  2. ^ Årsberetning 2014. Nordmanns-Forbundet. Besøkt 16. mars 2021.
  3. ^ «Inger Prebensen». Besøkt 1. juli 2014.