Ingeniørkorpset
| Ingeniørkorpset | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Land | Danmark | ||
| Type | Våpenart | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Ingeniørtropper | ||
Ingeniørkorpset ble opprettet 6. november 1684 og ble opprinnelig kalt Den danske Fortifikations-Etat. I 1842 ble navnet endret til Ingeniørkorpset. Korpset, som utgjorde den danske hærens ingeniørtropper, omfattet også telegraf- og radiokompanier, som nå er utskilt i Telegrafregimentet. Korpset ble nedlagt i 1932.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Ingeniørkorpset, eller, som det opprinnelig ble benevnt, den danske Fortifikations-Etat, ble opprettet 6. november 1684; før den tid var ingeniørene i den danske hæren ikke organisert i særskilte avdelinger, men var henlagt under Generalstaben. Samme år ble den holstenske og det følgende år den norske Fortifikations-Etat opprettet. 29. desember 1763 ble de tre adskilte etatene samlet til én felles fortifikasjonsetat med sete i København. I den påfølgende periode fant en utvidelse av etaten sted i 1769, 1803 og 1809; det sistnevnte år talte etaten i alt 41 offiserer, hvilket tall etter Norges tap, ved Arméplanen av 1816, gikk ned til 19. En utvidelse fant atter sted i 1833, da Vejkorpset ble innlemmet i etaten.
Med 1842 begynte en ny æra for Ingeniørkorpset, idet samme ble normert med ingeniørtropper, slik at dets tjeneste fra nå av ble av en dobbelt art, bygningstjenesten og troppetjenesten; den siste virksomhet omfattet to kompanier, med garnison henholdsvis i Kastellet i København og i Rendsborg. I november 1863 formeredes et 3. ingeniørkompani – brokompaniet. En større omordning av Ingeniørkorpset fant først sted ved hærloven av 6. juli 1867, ifølge hvilken Ingeniørkorpset skulle bestå av ingeniørstaber og ingeniørtropper, de siste formerede i en linje- og en reservebataljon, hver på fire kompanier. Omtrent samtidig – ved lov av 21. juni 1867 – ble veivesenet utskilt fra Ingeniørkorpset, idet hovedlandeveienes bestyrelse fra 1. april 1868 overgikk til amtsrådene. I 1870 ble det opprettet en sjømineavdeling. Ved tillegg til lov om Hærens ordning av 25. juli 1880 skjedde atter endringer i Ingeniørkorpsets organisasjon. Ingeniørregimentet ble opprettet, og det ble opprettet et jernbanekompani, og linje- og reservebataljonen ble sammenslått til ett regiment på fem linje- og tre reservekompanier. Samtidig opphevdes Ingeniørkorpsets sjømineavdeling, og sjøminevesenet ble fullstendig henlagt under Marinen. Ved lov av 13. april 1894 ble Ingeniørkorpsets rammer økt med fire offiserer, som ble lagt til et kystsignalkompani, og fra 1897 var Ingeniørkorpset stasjonert i den nybygde Svanemøllens Kaserne, oftest benevnt Ingeniørkasernen.
Hærloven av 30. september 1909 fastsatte en ny organisasjon, som dog ikke ble fullt gjennomført før 1. januar 1914, og etter hvilken Ingeniørkorpset besto av: Generalinspektøren for ingeniørtroppene med stab, to ingeniørdireksjoner (se nedenfor) samt Ingeniørregimentet med tre ingeniørbataljoner, nemlig 1. bataljon (pionérbataljon) med 1., 2., 5. og 12. kompani, 2. bataljon (pionérbataljon) med 3., 4., 6., 7. og 11. kompani og 3. bataljon (telegrafbataljon) med 8., 9. og 10. kompani. Av kompaniene er 1., 2., 3., 4. og 11. kompani festningspionérkompanier, 5., 6., 7. og 12. kompani feltpionérkompanier og 8., 9. og 10. kompani telegrafkompanier, 1.-10. kompani var linjekompanier, 11. og 12. reservekompanier. Ingeniørkorpsets faste rammer besto da av én generalmajor – sjef –, to oberster, fire oberstløytnanter, 17 kapteiner, 23 premierløytnanter, 4 officianter, 12 stabssersjanter, 19 oversersjanter og 53 sersjanter samt én kaptein, fire løytnanter og åtte underoffiserer av reserven. Under Ingeniørkorpset sorterte endelig den tekniske komité, som avgav betenkning over arbeidsforslag med mere.
Ingeniørdireksjon var en umiddelbart under Ingeniørkorpset sorterende administrativ myndighet, hvis sjef, som var oberst eller oberstløytnant, foresto alle arbeider og ivaretok alle forretninger ved de direksjonen underlagte befestninger, militære bygninger eller etablissementer, leirer med mere. Under Ingeniørkorpset fantes tre (samt en midlertidig), senere to ingeniørdireksjoner, av hvilke den 1. omfattet de militære etablissementer, kaserner med mere, og den 2. samtlige befestningsanlegg. Hver ingeniørdireksjon var delt i tre bygningsdistrikter, og i spissen for hver av disse sto en arbeidsbestyrende offiser, som ordentligvis var kaptein.
På grunn av de store arbeider i forbindelse med anleggelsen av Københavns Befæstning fra 1886 til 1894 ble den fjerde ingeniørdireksjon opprettet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Willy Andersen: Ingeniørkorpset: 1684 – 6. November – 1934: Særtryk af Tidsskrift for Ingeniørofficerer, 1934.
- Ole L. Frantzen & A.V. Skjødt: Det Danske ingeniørkorps 1684-1984, 1984. ISBN 87-7491-143-0
- Ingeniørkorpset 1684 – 6. november – 1984: Særnummer af Tidsskrift for Ingeniørofficerer (jubilæumsnummer) (1984).
- Palle Bolten Jagd: Danske Forsvarsanlæg i 5000 år, bind 2, Martins Forlag 1986. ISBN 87-566-0741-5
- S.A. Larsen & V.A. Petersen: Ingeniørkorpsets Arkiv. I-III, København: Rigsarkivet 1973 og 1978.
- Niels Maare: Ingeniørregimentet: 1880 – 25. juli – 1955, Qvist & Co. 1955 (særtryk af Tidsskrift for Ingeniørofficerer).
- V.E. Tychsen: Fortifikations-Etaterne og Ingenieurkorpset 1684-1893, 1893.