Ingeborg Marie Helgeland

Ingeborg Marie Helgeland
Født	1. mai 1947 (76 år)
Beskjeftigelse	Professor
Nasjonalitet	Norge

Ingeborg Marie Helgeland (født 1. mai 1947 i Drammen) er norsk pedagog og professor ved Fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes forskningsområde er barnevern.

Siden 1994 har hun vært tilsatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har undervist i og forsket på barnevernsspørsmål, forebyggende arbeid i skolen, sosialpedagogikk og på temaet ungdom med alvorlige atferdsvansker. Før hun ble ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus var hun ansatt som forsker på Barnevernets utviklingssenter (i dag en del av NOVA) fra 1986 til 1994.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Helgeland ble ferdig utdannet med embetseksamen i pedagogikk (cand.paed.) i 1986. i 2007 disputerte hun for dr. polit graden ved Universitetet i Oslo med en avhandling om unge med alvorlige atferdsvansker. Hun ble utnevnt til professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2010.

Faglig profil[rediger | rediger kilde]

Ingeborg Marie Helgelands viktigste forskningsområde er problematferd hos ungdom og hvilke tiltak som påvirker best for å få disse til å fungere normalt samfunnet. Helgeland startet forskningen på dette område i 1986 med å evaluere et nytt tiltak for ungdom med problematferd. Tiltaket var igangsatt av Buskerud fylkeskommune og var et samarbeidsprosjekt mellom flere etater deriblant barnevern og politi. Tilsammen 85 ungdommer fra forskjellige steder i fylket var knyttet til tiltakene.

Evalueringen av tiltakene har bestått av kvalitative intervjuer, registerdata og data fra sosialrapporter. Ungdommene har siden blir intervjuet regelmessig opp gjennom årene, første gang da de var 14–15 år gamle, deretter da de var ca. 20 år, og igjen en tredje gang da de passerte 30 år. Det jobbes også med å intervjue disse på nytt når de nå har passert 40 år.

Denne serien av studier har ledet til et av de mest omfattende longitudinale studiene på ungdoms problemadferd som er gjort i Europa.

Resultatet av forskningen viser at solide familierelasjoner er av stor betydning for hvordan ungdommene klarer seg videre.^[1] I tillegg viser forskningen at det å bo i forsterkede fosterhjem og ruskollektiver gir størst mulighet til å komme ut av et negativt spor. Også samboerskap og ekteskap med en partner som ikke har hatt problemer med rus og kriminalitet, har hatt en positiv betydning. Helgelands forskning viser også at institusjon som barnevernstiltak ikke har gitt den samme muligheten for re-sosialisering som andre tiltak.^[2]