Ikhwan
Ikhwan var et muslimsk religiøst brorskap i det som i dag er Saudi-Arabia som utgjorde Ibn Sauds wahhabittiske militære kjernestyrker ved erobringen av Den arabiske halvøy.
En vekkelsesbevegelse med gjenopplivelse av de religiøse reformer som ble forkynt av Muhammad ibn Abd al-Wahhab på 1700-tallet (wahhabismen) begynte å gjøre seg gjeldende i begynnelsen av 1900-tallet i området rundt oasen al-Artawiya 250 km nordvest for Riyadh i det indre av Den arabiske halvøy.
Der ble det omkring 1912 dannet en wahhabittisk sammenslutning som ble kjent som ikhwan, brorskapet. Medlemmene som bestod av beduiner betraktet seg som Guds soldater. De var krigere og fryktet ikke døden, men tørstet etter ærr når de misjonerte og preket den eneste sanne vei til frelse i sin hellige krig. Deres metoder med tvangsomvendelser var ofte hardhendte ved at man helt enkelt slo ihjel dem som ikke ville slutte seg til bevegelsen. Bevegelsen mente også at nomadelivet var uforenlig med etterlevelse av islam och ville derfor få beduinene til å bli bofaste rundt kildene og oasene. Nye ikhwankolonier med bosteder, skoler, jordbruk med jordbruksredskap, lager for våpen og ammunisjon vokste frem i årene 1912-1918 rundt om i Najd, og samfunnenes beboere levde i stadig militær beredskap. De bevegelsen stod på sitt høydepunkt fantes det over 200 slike bosetninger med sannsdynligvis omkring 60.000 mann i våpenfør alder.
Det var dette wahhabittiske brorskap som utgjorde kjernestyrkene i Ibn Sauds armé 1919-28 og som blant annet hjalp ham å beseire rashidene i Ha'il i Najd og hashimittene i Hijaz, noe som så etterhvert førte til opprettelsen av riket Saudi-Arabia.
Senere gjorde ikhwan opprør da Ibn Saud forbød medlemmane å foreta raid inn i nabostatene Irak og Kuwait. Etter erobringen av Hijaz da Ibn Saud hadde kontroll over landet var han nå i konflikt med deler av brorskapet. Han beseiret disse ved en strid på Sabillasletten ikke langt fra al-Artawiya i 1929, og året etter hadde han helt krust opprøret. De ikhwaner som hadde vært lojale mot Ibn Saud fortsatte livet i sine samfunn og utgjorde fortsatt en innflytelserik religiøs militær styrke som etterhvert innfikk i den saudiarabiske nasjonalgarde.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Encyclopædia Britannica
- Robert Lacey, The Kingdom, Saudiernas rike (1982, på svenska 1984) ISBN 91-582-0553-5