Idafjellet
Idafjellet, «gudinnens fjell», er i gresk mytologi to hellige fjell med samme navn: Idafjellet på Kreta som i dag helst kalles for Psilorítis, og Idafjellet i oldtidsregionen Troas i nordvestlige Anatolia (i dagens Tyrkia). Sistnevnte var også kjent som «Frygiske Ida» i antikken ved at det lå i Frygia og for å adskille det fra fjellet på Kreta. Dette fjellet ble omtalt i Homers Iliaden og Vergils Æneiden. Begge fjell er assosiert med modergudinnen i de dypeste lagene av ur-greske myter. Idafjellet i Anatolia var hellig for Kybele, som stundom ble kalt for Mater Idea («Idaiske mor»),[1] mens Rhea (som ofte ble identifisert med Kybele) ga Zevs som spedbarn til oppfostring hos Amaltheia ved Idafjellet på Kreta. Deretter var dette stedet hellig også for Zevs, gud for alle guder i gresk mytologi.[2]
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Det gresk navnet Ida (Ἴδη) er av ukjent opprinnelse. Eksempler på i-da i linear A er ofte antatt å referere til enten dette fjellet eller det med samme navn på Kreta.
Idafjellet på Kreta[rediger | rediger kilde]
Idafjellet på Kreta, også kalt for Psilorítis, er det høyeste fjellet på øya, og er hellig for gudinnen Rhea, og hvor det er en legendarisk grotte som det ble sagt at Zevs som spedbarn ble holdt skjult for sin far Kronos i. Det er en av en rekke grotter som er tenkt å ha vært fødestedet eller skjulestedet for Zevs.[3] På siden av fjellet er Amaridalen, stedet hvor oldtidsbosetningen Faistos lå.[4] Det omliggende området og fjellet var en gang meget skogrikt.
Idafjellet i Anatolia[rediger | rediger kilde]
Legenden sier at fra Idafjellet i Anatolia bortførte Zevs ynglingen Ganymede til Olympos. Den høyeste toppen er Gargaros som er omtalt i Iliaden. Zevs var lokalisert ved Zevsalteret (i nærheten av dagens Adatepe i Ayvacık, Çanakkale) under Trojakrigen. Det moderne tyrkiske navnet for Idafjellet er Kaz Dağı. I Æneiden faller et stjerneskudd på fjellet som svaret på en bønn til Zevs fra Ankises (far til Aineias).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vermaseren, Maarten Jozef & Lane, Eugene (1996): Cybele, Attis and Related Cults: Essays in Memory of M.J. Vermaseren, Leiden: Brill, ISBN 90-04-10196-9, ISBN 978-90-04-10196-8
- ^ Homer: Odysseen, nittende sang, 172; Platon: Lovene, i. 1; Diodorus Siculus, v. 70; Strabon, x. s. 730; Cicero: De natura deorum, iii. 21
- ^ William Smith, red. (1873): «Zeus» i: A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology. John Murray.
- ^ Hogan, C.Michael (2007): «Phaistos Fieldnotes», The Modern Antiquarian
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Ida», Perseus-prosjektet