IGP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

IGP (av tysk Internationale Gebrauchshunde Prüfungsordnung = internasjonal prøveordning for brukshunder) er en konkurransesport der hund og fører (ekvipasje) prøves og konkurrerer i de tre hovedgruppene Gruppe A (Spor), Gruppe B (Lydighet), og Gruppe C (Figurantarbeid).

Bakgrunnen og historikk[rediger | rediger kilde]

IGP programmet[1] stammer originalt fra Tyskland og ble innført av Den Tyske schäferhundklubben (Verein für Deutsche Schäferhunde (SV)) - i 1899, men da under navnet Schützhund. Den gang for å kartlegge og identifisere hunder som hadde egenskapene til å kunne fungere som tjenestehunder i politiet. Hundene som bestod prøvene skulle inneha følgende egenskaper.

  1. Arbeidsvilje
  2. Mot
  3. Intelligens
  4. Trenbarhet
  5. Belastbarhet
  6. Søksegenskaper
  7. Førbarhet

Prøveprogrammet ble introdusert i Norge av Norsk Kennel Klub på midten av 1990 tallet, og har siden da hatt flere navn slik som Schützhund, VGP, IPO. Det var sentrale personer i bruks- og tjenestehundmiljøet på Østlandet som først kurset seg og avla prøver. Den første norske ekvipasjen som tok en IPO/SchH1 tittel var Odd-Ivar Gjersvik med hunden Pema's Esko[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

IGP prøver og konkurranser skal tjene to mål. Ved å avlegge en prøve den enkelte hund vise sin egnethet med tanke på hundens anvendelsesformål. Samtidig skal prøvene, med tanke på brukshund avl, bidra til å opprettholde sunnhet og egnethet innen bruksarbeid fra generasjon til generasjon, og på sikt heve den. Videre tjener de til å heve og opprettholde sunnhet og kondisjon. En bestått prøve er også et bevis på hundens egnethet i avl. De nasjonale forbundene som er medlemmer i FCI (Landsorganisasjonene) anbefales å fremme IGP. Spesielt bør de internasjonale IGP mesterskapene fremmes. Alle prøver og konkurranser er underlagt sportslige prinsipper, med hensyn til gjennomførelse og deltagernes oppførsel.Sporten er med på å fremme avl av hunder som er robuste og innehar de egenskaper som er nødvendig og ønskelig for tjenestehunder.

IGP Programmet[rediger | rediger kilde]

IGP programmet består av flere nivåer. IGP1, IGP 2 og IGP3I hvert enkelt program skal ekvipasjen prøves i de tre hovedgruppene Gruppe A (Spor), Gruppe B (Lydighet), og Gruppe C (Figurantarbeid). For å kunne prøves i IGP1 må hunden ha bestått en ferdselsprøve (BH). For å prøves i IGP2 må man ha bestått IGP1 med minst 70 poeng i hver gruppe. For å prøves i IGP3 må man ha bestått IGP2 med minst 70 poeng i hver gruppe.

Ekvipasjene bedømmes av minst en dommer i hver gruppe. De tre gruppene er satt sammen for å teste hunders allsidighet som brukshund. IGP er i dag verdens største sportsgren for brukshunder og utøves i alle land tilsluttet FCI, herunder også i Norge gjennom NKK. IGP har noen fellestrekk med andre hundesporter, slik som det nordiske brukshundprogrammet og ringsport. IGP erstattet[3] IPO den 01.01.2019 og nytt regelverk for programmet ble innført.

Oppdatert regelverk for IGP ligger alltid ute på Norsk Kennel Klubb sine websider.

Gruppe A spor[rediger | rediger kilde]

Spor i IGP skiller seg fra tradisjonelle bruksspor. I et IGP spor belønnes ekvipasjen gjennom sin presisjonsevne, nøyaktighet og intensitet. Velegnet sporareal er alle naturlige underlag som f.eks gress, jord, åker, skogsbunn osv. Synlige spor skal så vidt det er mulig unngås.

Ett IGP nivå 3 spor skal være lagt av fremmed person, minst 600 skritt langt, 5 langsider, 4 vinkler (90 grader), 3 gjenstander, minst 60 min. gammelt, søketid 20 min. Det skal benyttes ulike gjenstander i sporet. (Material: f. eks lær, tekstil, tre) Gjenstandene skal ha en lengde på ca.10 cm, en bredde på 2–3 cm, en tykkelse på 0,5 – 1 cm og må ikke skille seg vesentlig ut i farge fra underlaget. Dommerens bedømning skal baseres på helheten av alle påvirkende faktorer. Av hunden forventes et nøye, intensivt og utholdende nesearbeid som tilsvarer hundens utdanningsnivå.

Gruppe B lydighet[rediger | rediger kilde]

Lydighet i IGP består av et program som på forhånd er kjent av hundefører.

Øvelser i Gruppe B for en IGP nivå 3 prøve.

  1. Fri ved foten 15 poeng
  2. Sitt under marsj 5 poeng
  3. Dekk under springmarsj med innkalling 10 poeng
  4. Stå under springmarsj 10 poeng
  5. Apportering flatmark 10 poeng
  6. Apportering over hinder 15 poeng
  7. Apportering over møne 15 poeng
  8. Fremadsending med dekk 10 poeng
  9. Dekk med forstyrrelser 10 poeng

Totalt: 100 poeng

I alle momenter ønskes høy arbeidsglede samtidig som hunden har den nødvendige konsentrasjon og oppmerksomhet. I tillegg til arbeidsglede og konsentrasjon er selvsagt korrekt utførelse viktig, og skal gjenspeiles i det utdelte predikatet.

Gruppe C figurantarbeid[rediger | rediger kilde]

Gruppe C i IGP består av et på forhånd kjent program for ekvipasjen og figuranten, som for øvrig er utstyrt med nødvendig verneutstyr (beskyttelsesbukse og beskyttelsesarm).

Øvelser:

  1. Rundering 10 poeng
  2. Standhals og bevoktning 15 poeng
  3. Fluktforsøk av figuranten 10 poeng
  4. Overfall under bevoktning 15 poeng
  5. Ryggtransport 5 poeng
  6. Overfall etter ryggtransport 15 poeng
  7. Motprøve under bevegelse 15 poeng
  8. Overfall under bevoktning 15 poeng

Totalt: 100 poeng

Hunder med et selvsikkert driftsanlegg belønnes, sammen med hundeførers kontroll og hundens evne til lydighet. Dommeren skal bedømme de viktigste bedømmelseskriteriene slik som belastbarhet, selvsikkerhet, driftsanlegg, og førighet. Utover det skal grepskvaliteten på de fremførte hunder bedømmes

Regelverk for trening[rediger | rediger kilde]

IGP (RIK) programmet eies av NKK i Norge, og av FCI Internasjonalt. For å trene IGP må man være medlem av en klubb tilsluttet NKK, og for trening i gruppe C skal lisens [4]være registrert i NKK og være utstedt på ekvipasjen (hund med fører). For å få utstedt lisens, skal fører ha deltatt på RIK grunnkurs. Lisens kan til enhver tid verifiseres på NKKs nettsider www.nkk.no, hvor det ligger liste over de til enhver tid godkjente ekvipasjer. Gruppe C trening skal gjøres i organiserte former og i regi av en NKK tilsluttet klubb. Brudd på nevnte regler, kan medføre disiplinære reaksjoner fra NKK. Å trene IGP er svært ressurskrevende, og krever at man har tilgang til ett treningsmiljø gjennom sin lokale hundeklubb som skal være tilknyttet NKK.

Deltakelse på prøver og konkurranser[rediger | rediger kilde]

Alle IGP prøver i Norge gjøres i regi av NKK og publiseres på deres terminliste[5], og arrangeres av raseklubber eller lokale hundeklubber. Norgesmesterskap arrangeres av NKK med hjelp av en lokal teknisk arrangør.  For å kunne delta på en IGP prøve, må hunden først ha bestått en ferdselsprøve (BH) som er en stambokført tittel. Rett til å delta har hunder som er registrert i NKK eller register anerkjent av NKK. Utenlandsk hund som oppholder seg i Norge, og som eies/deleies av person bosatt i Norge, skal omregistreres til NKKs register før påmelding.Ved all omregistrering beholdes og benyttes det opprinnelige reg.nr, men det utstedes ett NKK eierbevis som også dokumenterer og bekrefter at omregistrering er foretatt.

IGP miljøet i Norge[rediger | rediger kilde]

IGP miljøet i Norge består av medlemmer av hundeklubber tilsluttet nasjonale, regionale og lokale hundeklubber tilknyttet NKK. Utøvere av sporten består av personer fra begge kjønn, i alderen fra 18 til 70år. Antallet utøvere er ukjent, men personer knyttet til Internettsamfunnet IGP Norge teller 2264 medlemmer pr. 17.09.2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde][rediger | rediger kilde]

Referanseliste[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Regelverk for IGP» (PDF). Besøkt 17.09.2019. 
  2. ^ «Pema's Esko – working-dog». www.working-dog.com. Besøkt 17. september 2019. 
  3. ^ «FCI». Besøkt 17.09.2019. 
  4. ^ «RIK lisens». Besøkt 17.09.2019. 
  5. ^ «Terminliste». Besøkt 17.09.2019.