Hypotetisk-deduktiv metode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hypotetisk-deduktiv metode er et vitenskapsideal som står svært sentralt i vitenskap og forskning. Etter å ha opplevd en del problemer med induksjon, tok man på det 19. århundre i bruk den hypotetisk-deduktive metoden. Denne metoden går ut på at man starter med å fremsette en hypotese, basert eksempelvis på gjetninger, kalkulasjoner og/eller intuisjon, for deretter å teste disse hypotesene opp mot observasjoner fra eksperimenter og lignende, for til slutt å enten avkrefte den opprinnelige hypotesen eller styrke den. Merk at denne metoden ikke kan bekrefte en hypotese, bare styrke den. Ved å gjenta prosessen flere ganger luker man bort feilaktige antagelser ved hjelp av deduksjon og kommer et skritt nærmere sannheten.

Dette kan på sett og vis sammenlignes med approksimasjonsmetoder innen matematikken. For hver gang man gjentar prosessen kommer man nærmere et eksakt resultat, og om utgangspunktet (hypotesen) er presis, behøves færre gjentagelser.

Ifølge Karl Popper og David Hume oppnås fremskritt i vitenskapen skjer gjennom falsifikasjonisme. Ingen hypoteser er endelige sannheter, siden de ikke kan bekreftes, bare styrkes.

Aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal[rediger | rediger kilde]

Et annet beslektet, men ulikt vitenskapsideal er det aksiomatisk-deduktive. Man jobbet i stor grad etter dette idealet i antikken og middelalderen. Her tar man i bruk en metode som går ut på at man har noen helt fundamentalt grunnleggende sannheter kalt aksiomer. Aksiomene er så innlysende at de ikke krever videre begrunnelse – man rett og slett forutsetter at de stemmer. Man tar disse aksiomene og utleder teoremer, som er spesialtilfeller som følger av aksiomene, ut ifra disse.

Hypotetisk-deduktivt vs. aksiomatisk-deduktivt vitenskapsideal[rediger | rediger kilde]

Det som skiller den hypotetisk-deduktive metoden fra den aksiomatisk-deduktive metoden er at ingen hypoteser i den hypotetisk-deduktive metoden kan oppnå «aksiomatisk» status, da alle hypoteser er likestilt på den måte at alle potensielt kan avkreftes. På den annen side kan en svært velbegrunnet hypotese ligne på et aksiom i den grad det kan utarbeides mange underordnede holdbare teorier som følge av hypotesen.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Det hypotetisk-deduktive idealet er langt på vei et enhetsvitenskapelig ideal – det vil si et ideal som kan brukes til alle typer forskning og vitenskap.

Beslektede emner[rediger | rediger kilde]