Hyperleksi

William Bouguereau, The Difficult Lesson (1884).

Hyperleksi er et syndrom som kjennetegnes av barns uvanlig tidlige leseferdigheter. Det ble først identifisert av Norman E. Silberberg og Margaret C. Silberberg i 1967, som definerte det som evnen til å lese ord uten tidligere opplæring, vanligvis før femårsalderen. De bemerket at barn med hyperleksi har en betydelig bedre ordavkodingsevne enn deres leseforståelsesnivå. I tillegg viser barn med hyperleksi en intens fascinasjon for skriftlig materiale i svært ung alder.

Hyperleksiske barn har en ordleseevne som er langt over det som forventes for deres alder. Syndromet ble først navngitt og vitenskapelig beskrevet i 1967 av Silverberg og Silverberg, og kan betraktes som en superferdighet der ordgjenkjenningsevnen er betydelig over forventet nivå. Imidlertid har noen hyperlektikere problemer med å forstå tale. Noen eksperter mener at de fleste, eller kanskje alle, barn med hyperleksi ligger på autismespekteret. Darold Treffert, en ekspert på området, foreslår imidlertid at hyperleksi har undertyper, hvorav bare noen overlapper med autisme. Det er anslått at mellom fem og tyve prosent av autistiske barn er hyperlektiske.

Hyperleksiske barn er ofte fascinert av bokstaver og tall. De er eksepsjonelt dyktige til å dekode språk og blir derfor ofte svært tidlige lesere. Noen engelsktalende hyperleksiske barn lærer å stave lange ord (som elephant) før de fyller to år og lærer å lese hele setninger før de fyller tre år.

Se også

• Dysleksi, lese- og skrivevansker

Referanser

Autoritetsdata