Boliglån
Boliglån er et lån tatt opp av forbruker i en finansinstitusjon som bank eller forsikringsselskap med formål for kjøp av bolig. Boliglån kalles også huslån. For at finansinstitusjonen skal kunne gi lån til forbruker er det vanlig at de tar pant/sikkerhet i boligen det lånes ut penger til. Finansinstitusjonen blir da panthaver og boligen blir panteobjekt.
Typer boliglån[rediger | rediger kilde]
Det finnes forskjellige typer boliglån, hvilket boliglån som er rett for hver enkelt forbruker avhenger av type bolig, inntekt og belåningsgrad.
Finansieringsbevis[rediger | rediger kilde]
Et finansieringsbevis er en bekreftelse på hvor mye du kan kjøpe bolig for. Med et finansieringsbevis kan du delta i budrunder på bolig eller hytte. Det er vanlig praksis at eiendomsmegler sjekker med finansinstitusjonen at det foreligger gyldig finansiering i løpet av en budrunde.
Rammelån[rediger | rediger kilde]
Rammelån er et fleksibelt låneprodukt på inntil 60 % av boligens verdi. Det vil si at man ikke kan få mer i rammelån enn 60 % av boligens verdi[1]. Rammelånet fungerer som en kredittramme der du låner opp og betaler ned etter dine behov og rentene belastes på beløpet som faktisk er brukt av lånerammen.
Byggelån[rediger | rediger kilde]
Byggelån er riktig lånetype når ny bolig eller fritidsbolig skal bygges, eller når det skal utføres en omfattende renovering av boligen. For å få behandlet og innvilget en søknad om byggelån vil banken kreve å få inn dokumenter i forbindelse med byggingen. Dette vil være byggetegninger, byggetillatelse, finansieringsplan, dokumentasjon på betjeningsevne og liknende.[2]
Boliglån for unge / Førstehjemslån[rediger | rediger kilde]
De fleste banker tilbyr boliglån til første bolig for personer mellom 18 og 33 år. Med denne lånetypen kan man låne inntil 85 % av boligens verdi, men det er også mulighet til å låne over 85 % av boligens verdi med bruk av kausjonist. [3]
Fastrentelån[rediger | rediger kilde]
Et fastrentelån er et lån der renten ikke svinger i løpet av perioden man har bundet renten på lånet. Dette gir låntaker en nøyaktig forutsigbarhet for sine fremtidige lånebetalinger. Man kan velge å binde renten i enten 3, 5 eller 10 år. Velger låntaker å binde renten i en gitt periode vil ikke renten bli påvirket, selv om markedsrenten endres. Fastrentelån kan for mange føles trygt, da det gir forutsigbarhet og trygghet i hverdagen.
Over- eller underkurs på fastrentelån[rediger | rediger kilde]
Velger låntaker å innfri hele eller deler av fastrentelånet i bindingstiden, vil det bli beregnet over- eller underkurs. Det betyr at hvis renten på et nytt lån er lavere enn renten på fastrentelånet, må man betale overkurs som en kompensasjon for långivers tapte renteinntekter. Er dagens rente høyere enn renten på fastrentelånet man innfrir, oppstår en underkurs.
Ved en eventuell underkurs vil dette utbetales dersom lånet innfris etter endt karantenetid på henholdsvis 12, 24 eller 48 måneder for fastrentelån med bindingstid på 3, 5 eller 10 år. Disse reglene fravikes ved låntakers død eller skifte av låntaker ved et samlivsbrudd. [4]
Kombilån[rediger | rediger kilde]
Kombilån er et lån som kombinerer flytende og fast rente. Det passer for låntakere som ønsker forutsigbarheten et fastrentelån gir, samtidig som en har fleksibiliteten ved flytende rente. Man bestemmer selv hvor stor del av lånet som skal være knyttet til fast og flytende rente. Den delen av lånet med flytende rente kan låntaker betale ekstra ned på om låntaker har mulighet til det.[5]
Renter og omkostninger[rediger | rediger kilde]
For at finansinstitusjonene skal ha lønnsomhet når de låner ut penger vil det påløpe renter på lånet. Rente er kostnaden for å låne penger, det vil si det ekstra en låntaker må betale til långiver for å få låne pengene.
Renten består som regel av tre deler:
- Den godtgjørelsen som långiver krever for å låne vekk penger
- Godtgjørelse for den risiko som långiver påtar seg ved å låne vekk penger
- Godtgjørelse for inflasjon[6]
Hvor høy boliglånsrenten blir, er avhengig av en rekke ulike faktorer, blant annet:[klargjør]
- Alder og bosted
- Størrelsen på lånet (større lån gir vanligvis lavere rente)
- Ønsket nedbetalingstid (lengre nedbetalingstid gir som regel lavere rente, men høyere totalkostnad)[7]
Avdragsfrihet[rediger | rediger kilde]
Avdragsfrihet vil si at låntaker i en periode ikke betaler avdrag på boliglånet. Kun renter og omkostninger. Låntaker betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån og utsetter nedbetalingen av selve lånet.
Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis husstandsinntekten av ulike årsaker går ned en periode. Vær likevel oppmerksom på at den totale kostnaden på lånet øker ved bruk av avdragsfrihet. Hovedregelen for å få avdragsfrihet er at lånet ditt utgjør maksimalt 60 % av boligens verdi.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Finansdepartementet (4. januar 2021). «Boliglånsforskriften 1. januar 2020–31. desember 2020». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. september 2022.
- ^ «Guide til byggelån» (norsk). Besøkt 1. september 2022.
- ^ «Guide til Boliglån for unge og Førstehjemslån». www.smartepenger.no (norsk). Besøkt 19. september 2022.
- ^ «Beregn overkurs og underkurs på lån». Besøkt 19. september 2022.
- ^ «Kombilån | Fast og flytende rente». DNB (norsk). Besøkt 19. september 2022.
- ^ «Hva er rente?». www.visma.no. Besøkt 1. september 2022.
- ^ «Hvordan beregne boliglånsrente?». www.boliglånskalkulator.no.
- ^ «Avdragsfrihet eller utsettelse» (norsk). Besøkt 19. september 2022.