Hunayn ibn Ishaq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hunayn ibn Ishaq
Hunayn ibn-Ishaq al-'Ibadi Isagoge.jpg
Iluminur som viser versetteren, det vil si forestillende Hunayn ibn-Ishaq al-'Ibadi, i manuskript av Isagogen
Født808[1]
Al-Hira
Død873[1][2][3][4]
Bagdad
Barn Ishaq ibn Hunayn
Beskjeftigelse Lege, oversetter, filosof
Nasjonalitet Abbasidene, Irak

Abū Zayd Hunain ibn Ishāq al-ʿIbādī (arabisk: أبو زيد حنين بن إسحاق العبادي, Abū Zaid Ḥunain b. Isḥāq al-ʿIbādī; født 808 i al-Hīra; død 873 i Bagdad) var en kristen syriansk arabisk lærd, oversetter og lege. Hans latiniserte navn lyder Johannitius.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter sitt studium i medisin i Bagdad, der han var var student under Yūhannā ibn Māsawayh (likeså en assyrisk orientalsk kristen), foretok han en studiereise til Alexandria i Egypt og lærte seg der gresk. I Basra studerte han arabisk. Som assyrisk kristen kunne han fra før av syriansk. Han behersket dessuten persisk.

Etter tilbakekomsten til Bagdad arbeidet han ved Visdommens hus i Bagdad. dette var et stort kulturelt sentrum og med samtdens viktigste oversetterskole, under kalif al-Ma'muns beskyttelse.[5] På oppdrag av Yuhanna ibn Mãsawayh reiste ibn Ishaq med kolleger til Syria, Palestina og Egypt, for der å erverve antikke manuskripter om grekernes vitenskap. I Visdommens hus oversatte han og hans studenter til arabisk de for det meste på syriansk foreliggende versjoner av de klassiske greske tekster. På denne måte ble disse verker kjent for den arabisktalende verden.

Fremstilling av det menneskelige øye, Hunayn ibn Ishaq, manuskript fra ca 1200.

Hans oversettelser var av en særlig høy kvalitet. Særlig kan fremheves han oversettelser av Galenus' verker. De var vesentlige fordi de greske originaler er gått tapt.

Senere ble han kalt til stillingen som sjefslege ved kalifen al-Mutawakkils hoff. Dette var en stilling han innehadde frem til sin død. I en periode lot kalifen ham innesperre i fengsel, fordi han vergret seg mot å fremstille en gift som kalifen hadde til hensikt å bruke for å ta livet av en fiende.

Hunayn ibn Ishāq var også forfatter av rundt 100 egen bøker. Særlig nevneverdige er bøker om oftalmologi (øyet og dets sykdommer) og hans gresk-syriske ordbok. Hans steinbok (også Aristoteles' steinbok) er en av de eldste bevarte kjemibøker og det eldste arabiske håndskrift om mineralogi. Den bygger på arabiske og spanske lærde. Her beskrives rundt 70 mineraler, og utvinningen av metaller beskrives (gull, sølv, bly, kopper, fremstilling av messing, kvikksølv). Han betegner kvikksølv og kopperacetat som giftere.

Uten Hunayn ibn Ishaqs oversettelsesarbeider, og likeså uten han egne verker (som for eksempel den medisinske isagogikk etter Galen og øyenlegekunst) ville de aktuelle antikkens vitenskapsverker ikke ha blitt bevert for ettertiden og hans samtids viten ikke videreutviklet. Det var ved hans utarbeidede fakterminologi at arabisk i det hele tatt ble et vitenskapsspråk. Hans oversettelsesmetoder har bevart sin anerkjennelse frem til moderne tid.

Hans sønn Ishāq ibn Hunayn og søstersønnen Hubayš Ibn al-Hasan al-A‘sam al-Dimašqī (død 888) har hans nærmeste medarbeidere under oversettelsesarbeidene, særlig de hva angikk de filosofiske kilder. Ifølge encyklopedien Kitab al-Fihrist av Ibn al-Nadim (død 998) har Hunayn oversatt Platons Politeia og Nomoi , og hans sønn oversatt Sophistes. Med sibe medarbeidere oversatte Hunayn også verker av Hippokrates og matematiske verker av Euklid og Arkimedes, Aristoteles' verker om logikk, og Platons Timaios. Enkelte av Hunayns verker ble videreoversatt av Moses ibn Tibbon til hebraisk.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Hunayn ibn Ishâq al-‘Ibadi: Isagoge Joannitii in tegni Galieni primus liber medicine, Leipzig: W. Stöcket, 1497.
  • Hunain ibn Ishaq: Isagoge sive introductio Johannitii in artem parvam Galeni de medicina speculativa, Argentorati 1534.
  • Karl Merkle, Die Sittensprüche der Philosophen „Kitab adab al-falásifa“ von Honein Ibn Ishaq (Leipzig, 1921).
  • Gotthelf Bergstraesser, Über die syrischen und arabischen Galen-Übersetzungen, coll. „Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes“ 17,2 (Leipzig 1925).
  • Zehn Abhandlungen über das Auge. S. Max Meyerhof, The Book of the Ten Treatises on the Eye Ascribed to Hunayn ibn-Ishaq (809–877 A.D.).The Earliest existing Systematic Textbook on Ophthalmology, trans. and ed., Cairo: Government Press, 1928.
  • Spørsmål om øyet
  • Fargenes bok
  • Gresk-syrisk ordbok
  • Kitab idrāk haqīqat al-diyāna. Redaksjon og fransk oversettelse av Louis Cheikhô i: Carl Bezold (utg.): Orientalische Studien Theodor Nöldeke zum siebzigsten Geburtstag. Erster Band. Gießen 1906. Neue Edition: Samir Khalil Samir, Maqālat Hunayn Ibn Ishāq fī „kayfiyyat idrāk haqīqat al diyāna“, i: al-Mašriq 71 (1997), 345–363 (ar) og 565–566 (fr. abstract)
  • Das Steinbuch des Aristoteles, u.a. herausgegeben von Julius Ruska (Untersuchungen über das Steinbuch des Aristoteles, Heidelberg 1911)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Hunayn ibn Ishaq, biography/Hunayn-ibn-Ishaq
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 119239418
  3. ^ LIBRIS, 9. okt. 2017, Abū Zayd Ḥunayn ibn Isḥāq, 106433
  4. ^ A Short History of Astronomy
  5. ^ Wolfgang U. Eckart: Geschichte der Medizin, 1. Aufl. Springer Verlag Berlin, Heidelberg 1990, om Hunain ibn Ishāq og al-Ma'mũn på s. 80+81. ISBN 3-540-52845-8, 2. Aufl. dto. Springer 1994, a. 83. ISBN 3-540-57678-9. 3. Aufl. dto. Springer 1998, a. 102. ISBN 3-540-57678-9

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gotthelf Bergstraesser: Hunain ibn Ishaq und seine Schule. Sprach- und literaturgeschichtliche Untersuchungen zu den arabischen Hippokrates- und Galenübersetzungen, Leiden 1913.
  • G. Gabriel, „Hunayn“: i: Isis 4 (1924), 282–292.
  • Max Meyerhof: „New Light on Hunain Ibn Ishaq and his Period“, i: Isis 8 (1926), 685–724.
  • Gotthard Strohmaier: „Hunain ibn Ishaq und die Bilder“, i: Klio 1965, 525–536.
  • Gotthard Strohmaier: „Hunain ibn Ishaq“, i: Encyclopedia of Islam (Leiden: Brill), 2d Ed. 3 (1967), 578–581.
  • Manfred Ullmann: Die Medizin im Islam, Handbuch der Orientalistik, Abteilung I, Ergänzungsband vi, Abschnitt 1 (Leiden: E.J. Brill, 1970), pp. 115–118.
  • Fuat Sezgin: Geschichte des arabischen Schrifttums, Band 3:Medizin-Pharmazie-Zoologie-Tierheilkunde bis ca 430 H. (Leiden: E.J. Brill, 1970), pp. 247–256.
  • Samir Khalil Samir: حُنَين بن إسحق والخليفة المأمون (813–833 م)، في: صديق الكاهن 11/3 (1972) 193–198.
  • Hunayn ibn Ishaq. Collection d'articles publiée à l'occasion du onzième centenaire de sa mort, Arabica 21 (1975), 229–330.
  • Hans Daiber: Ein Kompendium der aristotelischen Meteorologie in der Fassung des Hunain ibn Ishaq, Amsterdam 1975.
  • Peter Kawerau: Christlich-arabische Chrestomathie aus historischen Schriftstellern des Mittelalters, coll. „Corpus Scriptorum Christianorum Orientalium“ 385, Louvain 1977, 54–64.
  • Samir Khalil Samir, SJ et Paul Nwyia, sj: Une correspondance islamo-chrétienne entre Ibn al-Munağğim, Hunayn Ibn Ishāq et Qustā Ibn Lūqā. Introduction, texte et traduction, in: „Patrologia Orientalis“, t. 40, fasc. 4 = nº 185 (Turnhout: Brepols, 1981), 205 pages in-4°.
  • Georges Ch. Anawati og Albert Zaki Iskandar: „Hunayn ibn Ishaq“ i: Dictionary of Scientific Biography, vol. 15 (New York: American Council of Learned Societies and Charles Scribner's Sons, 1980), pp. 230–249.
  • Ursula Weisser: „Noch einmal zur Isagoge des Johannicius: Die Herkunft des lateinischen Lehrtextes“, in: Sudhoffs Archiv 70 (1986), 229–235.
  • Samir Khalil Samir: مقالة ”في الآجال“ لِحُنَين بن إسحق » ، في: المشرق 65 (1991) 403–425
  • Sebastian Brock: „The Syrian Background to Hunayn's Translation Techniques“, in: ARAM 3 (1991).
  • Samir Khalil Samir: „Un traité perdu de Hunayn Ibn Ishāq retrouvé dans la „Somme“ d’Ibn al-‘Assāl“, i: ARAM 3 (1991) 171–192.
  • Mauro Zonta: „Ibn al-Tayyib, Zoologist and Hunayn ibn Ishaq's Revision of Aristotle's De Animalibus – New Evidence from the Hebrew Tradition“, i: ARAM 3 (1991).
  • Gregg De Young: Ishaq ibn Hunayn, Hunayn ibn Ishaq, and the third Arabic translation of Euclid's ‘Elements’, i: Historia Mathematica 19 (1992), 188–199.
  • Galen, Galen on medical experience: First edition of the Arabic version with English translation (from Hunayn al-‘Ibadi’s Syriac version), Oxford: Wellcome Institute, 1994.
  • Dimitri Gutas: Greek Thought, Arabic Culture: The Graeco-Arabic Translation Movement in Baghdad and Early ‘Abbasid Society (2nd-4th/8th-10th centuries) (London: Routledge, 1998).
  • Samir Khalil Samir, Hunayn ibn Ishāq, Fī l-A‘mār wa-l-Ājāl, coll. « Al-Fikr al-‘Arabī al-Masīhī » 3 (Beyrouth: Dār al-Mašriq, 2001), 60 pages. = حنين بن إسحق ، في الأَعمار والآجال. تقديم وتحقيق الأَب سمير خليل سمير اليسوعيّ ، سلسلة « الفكر العربيّ المسيحيّ – موسوعة المعرفة المسيحيَّةّ » 3.
  • Wilhelm Baum: «(Abu Zaid) Hunain Ibn Ishaq (ibn Sulaiman ibn Aiyub al-Ibadi)» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 22, Nordhausen 2003, ISBN 3-88309-133-2, sp. 589–593.
  • F. Wüstenfeld: Arabische Ärzte (15–16, 1840).
  • L. Leclere: Medecine arabe (vol. 1, 99–102, 1876)
  • G. C. Anawati: Artikkel i Dictionary of Scientific Biography

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]