Humla (distrikt)

Humla
हुम्ला जिल्ला
Land		Nepal
Status		Distrikt
Hovedstad		Simikot
Areal		5 655 km²
Befolkning		50 858 (2011)
Bef.tetthet		8,99 innb./km²
Antall husholdninger		11 228
Høykaste		69,63 %
Lavkaste		13,10 %
Etnisk gruppe		bhothe (lama) khas
Religion		hindu (84,4 %) buddhister (15,6 %)
Analfabetisme		♀: 95,2 % ♂: 66,5 %
Levealder		58,4 år
Barnedødelighet		81,4 pr. 1 000
Leger		3 (2002)
Uten rent drikkevann		35,8 (2001)
Uten rent drikkevann		35,8 (2001)
Gjennomsnittsinntekt		186 (2001)
Humla distrikt 29°58′00″N 81°50′00″Ø
Humla på Commons

Humla er et av de 75 administrative distriktene i Nepal.

Distriktet er kjent for sin store naturskjønnhet og for sin alderdommelige og særegne kultur. Det er regna for å være det mest utilgjengelige distriktet i hele Nepal, og et av de minst utvikla og mest forsømte.

Geografi og administrasjon

Humla distrikt ligger Karnali sone i Midtvestregionen.

Humla er grensedistriktet i Nepals nordvestlig hjørne. Distriktet er nest størst i landet, og svært tynt befolka. En del av distriktet ligger delvis i regnskyggen nord og vest for de høyeste fjellene, og regnes til trans-Himalaya.

I vest og nord grenser distriktet mot Kinas autonome område Tibet. I øst grenser det mot Mugu, i sørøst mot Bajura og i sørvest mot Bajhang.

Antall distriktsutviklingskomitéer 27. Ingen bykommuner.

Hovedstaden, Simikot (transkriberes også Simkot) har under 5 000 innbyggere (2006). Den kan bare nås med en flyforbindelse som ofte må avlyses i dårlig vær, eller ved å gå på stier gjennom fjellet i mer enn 10 dager fra nærmeste bilvei.

Jordbruk og karavanehandel med Tibet

Klimaet og høyden gjør at jordbruket er skrint og ikke klarer å produsere nok mat til å fø befolkninga. Poteter og bygg er av de plantene som kan dyrkes nokså høyt, og i tidligere tider blei de brukt i handelen med Tibet. Lokale håndverksprodukter – bl.a. treskrud produsert for det tibetanske markedet – har også vært viktig. Historisk har karavaneveier mellom lavlandet og Tibet spilt ei stor rolle for økonomien.

Men i nyere tid har Tibet-handelelen stadig gått tilbake. I de seinere åra har distriktet vært utsatt for sult. Matvarehjelp som blir fløyet inn til Simikot er blitt nødvendig både for at deler av befolkning skal overleve, og bidrar til at flyforbindelsen mellom Simikot og resten av landet holdes i gang.

De nordligste områdene i distriktet er nå prega av at ungdommen flytter ut.

Manglende kommunikasjoner og underutvikling

Distriktet er uten moderne bilveier (karavanene er avhengig av bærere og dyr med kløv), og kjent som det mest utilgjengelige i Nepal. Pengeøkonomi er svært lite utbredt. Humla mangler nesten helt moderne infrastruktur, helsevesen, kommunikasjoner, elektrisk strøm osv., og regjeringa i Katmandu har blitt kritisert for å forsømme distriktet.

Distriktet er usedvanlig vakkert, med høye fjell, dype daler mellom mer flere tusen meter høye fjellsider, noen av Nepals høyeste fossefall, skoger som mange steder er urørte, ville høysletter osv. Til dyrelivet hører bl.a. den berømte og sjeldne snøleoparden.

Men turismen er lite utvikla. Lokale hoteller, tehus og slikt finnes i liten grad, så trekkere må bringe med seg omtrent alt de bruker. Dette fører også til at turister legger igjen mindre penger i den lokale økonomien enn det som ellers er vanlig i Nepal.

Rik og uvanlig lokal kultur

Den nordligste delen av distriktet, som hører til Himalaya, er befolka av grupper med tibetansk kultur og religion. De fleste praktiserer lamaistisk buddhisme. Det fins også innslag av bön. Mange regner seg til lama-folket.

Her fins religiøse kunstskatter som kan sammenliknes med dem som fins i det mer kjente Mustang, men som har fått mye mindre oppmerksomhet og heller ikke blir tatt godt vare på. Pittoreske landsbyer med vakker og særegen, gammaldags lokal arkitektur, der alderdommelig kultur med mange lokale særegenheter fortsatt overlever mer urørt enn ellers i Nepal, er også typisk for Humla.

Den delen av befolkninga som snakker det som offisielt har vært regna som nepali, bruker særegne lokale dialekter som skiller seg kraftig fra standardspråket i Katmandu, og kaller språket sitt khas kura. Noen språkforskere mener at dette bør karakteriseres som et eget, sjølstendig språk.

Den khas kura-talende delen av befolkninga har også mange skikker og tradisjonelle kulturelle trekk som ikke fins i resten av Nepal. I offisiell statistikk har disse folkegruppene blitt regna som hinduer, men mange har innslag i religionen som ligger fjernt fra vanlig hinduisme og går tilbake til tida før hinduismen kom til Humla. Noen av dem regner seg heller ikke sjøl som hinduer.

Eksterne lenker

• Kart over Humla-distriktet
• Kart med helseindikatorer (på engelsk)