Huldrepresten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Huldrepresten er en sagngruppe om forholdet mellom hulder/underjordiske og kristendomen. Reidar Th. Christiansen har klassifisert denne gruppa som ML 5055 i sin vandresagnkatalog, men den utgjør egentlig ikke en sagntype med klart inneholdsmønster. I fortellertradisjonen blir det ofte referert til huldrekirker og huldreprester, men samtidig er korstegnet og Guds navn regnet som effektiv beskyttelse mot både huldre og andre typer overnaturlige vetter. Mange trosutsagn sier at overnaturlige vetter ikke har sjel eller religion og derfor ikke kan bli frelst.[1]

Noen få sagn forteller om et ordskifte mellom en huldreprest og en menneskeprest. Huldrepresten sier at han har bare Det gamle testamente fordi de underjordiske ble skapt før syndefallet og derfor ikke trenger det nye.[2]

Dette refererer tydeligvis til sagntypen Opphavet til huldrefolket som forteller at huldrefolket stammer fra Adams første kone, Lilith, eller fra noen barn av Eva som hun gjemte bort for Herren en gang han var på besøk. Siden hun ikke ville vise dem fram, sa Herren at de skulle forbli skjulte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruth Hult, Østfoldminne. Oslo 1937, Norsk folkeminnelags skrifter nr. 39, s. 27
  2. ^ Johannes Skard, Gamalt frå Setesdal V, Oslo 1903 – 1916