Hodekål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hodekål
Hodekål

Hodekål (latin: Brassica oleracea eller capitata) er en av de vanligste kålartene som finnes i Norge. De mest vanlige typene hodekål er hvitkål, spisskål, rødkål og savoykål. Den har fått navnet sitt ettersom det har samme form som et menneskehode.

Hodekål kan bli gruppert etter hodefarge som kvitkål og rødkål, eller etter hodeform som hodekål og spisskål. Hvitkål er et gammelt navn som viste til at hodene ble hvite etter avbladning og lang tids lagring. I dag er ‘hodekål’ mest brukt som navn for rund hvitkål

Hodekål dyrkes over hele Norge, og har blitt dyrket her siden den andre halvdelen av 1600-tallet. Det er vanskelig spore hodekålens nøyaktige historie, men den var mest sannsynlig domestisert et sted i Europa før 1000 f.Kr., skjønt savoikål ble ikke utviklet før på 1500-tallet.[1] I middelalderen hadde kål blitt en vesentlig del av det europeiske kjøkken.

Hodekålen kan lagres over svært lang tid, men den må ha optimale lagringsforhold som høy luftfuktighet og uten påvirkning av etylengass.            

Hodekål dyrkes over hele Norge, med sorter tilpasset ulike landsdeler og tidlighet. De viktigste områdene for salgsproduksjon er Rygge og Råde i Østfold, Mjøsbygdene, Lier, Sørlandet og Frosta. Norsk produksjon av hodekål, dvs.  sommerkål, høst og vinterkål utgjør ca 30 000 daa og dekker de fleste år hele vårt innenlandske forbruk.[2]

Sene hodekålsorter (vinterkål) har god lagringsevne og kan markedsføres i vinterhalvåret etter lagring på kjølelager hos produsentene. Tidligkål (også kalt nykål og sommerkål) som dyrkes under solfanger kan høstes allerede i midten av mai i de tidligste deler av landet.[3]

Det er vanskelig spore hodekålens nøyaktige historie, men har trolig sitt opphav fra ville arter i Middelhavsområdet. Den var kjent i Europa på 700-tallet og hodekål med faste hoder ble dyrket i England på 1400-tallet. Hodekål er blitt dyrket her i landet siden vikingtiden, siden ‘kålgarder’ er nevnt i lover fra den tiden hvor det nevnes at tyveri av kål var straffbart. Christian Gartner, som i 1694 utga den først norske hagebok ‘Horicultura’, er det et helt kapittel om kål[4]

I dag dyrkes det bare utenlandske sorter av hodekål her i landet. Men fra slutten av 1800-tallet og helt fram til 1975 ble det brukt nesten bare norske hodekålsorter. Disse sortene var stort sett foredlet fram av dyktige kålprodusenter i de viktigste dyrkingsområdene våre.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]