Avisand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vi fant ut at kvinner med store bryster i snitt hadde en IQ som lå 10 poeng høyere enn kvinner med flatere bryster

«Forsker Dr. Yvonne Rossdale» til «Weekly World News»

Avisender (etter tysk Zeitungsente) er en folkelig betegnelse for falske nyhetsmeldinger eller oppdiktede historier på trykk i aviser.[trenger referanse] Ofte kan slike historier gå verden over på kort tid. En avisand starter gjerne som en fantestrek rettet mot en enkelt avis, hvoretter den kan fortsette i andre. Med moderne telegrambyrå kan en slik avisand spre seg så raskt at det er vanskelig å stanse den. I noen tilfeller vekkes gamle avisender til live via avisenes arkiver, og i noen tilfeller har aprilspøker blitt republisert på grunn av manglende merking.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Fil:Erich Schilling – Greuel-Lügen, Die trojanische Ente ('Abomination lies') Simplicissimus August 1933 Satirical cartoon No known copyright.jpg
Det norske og danske uttrykket «avisand» er oversatt fra tysk Zeitungsente. Erich Schillings tegning «Avskyelige løgner; Den trojanske and med tyskfiendtlig besetning er fortsatt ute og går i utlandet» viser krypdyrliknende smådjevler med giftige tunger som strømmer ut av en trojansk hest formet som en stor and. Tegningen stod på trykk i Simplicissimus i 1933, året Hitler begynte å omskape Tyskland til et nazistisk diktatur.
Fil:Erich Schilling – Der Lügenfeldzug "Die Demokratien haben ihre treuesten Truppen restlos mobilisiert,um Deutschland einzukreisen!" (The campaign of lies) 1939 Anti-semitic No known copyright.jpg
«Løgn-felttoget; Demokratiene har mobilisert sine mest lojale tropper for å omringe Tyskland!» av Erich Schilling viser en karikert jøde som spyr ut avisender og giftige ormer og andre krypdyr. Den satiriske vittighetstegningen er fra 1939, da Hitler-Tyskland invaderte Polen og startet andre verdenskrig. Motivet gjenspeiler de antisemittiske nazistenes forestilling om en vestlig «løgnpresse» (Lügenpresse).

Det finnes flere teorier rundt opphavet til ordet «avisand»:

  • En utbredt påstand er at begrepet er fonetisk avledet av «N.T.», en forkortelse av det latinske non testatum, «ikke etterprøvd», et uttrykk som har vært brukt i noen engelskspråklige aviser om ubekreftede nyhetsmeldinger. Lest på tysk lyder denne forkortelsen som ordet Ente, altså «and».[trenger referanse]
  • En teori som kan spores tilbake til brødrene Grimm, er at dette er et uttrykk som stammer fra kirkereformatoren Martin Luther, som brukte begrepet «blå ender» som et bilde på vranglære.[trenger referanse]
  • Nok en forklaring som trekker Martin Luther inn i historien, har med adjektivet lügend («lyvende») å gjøre. Bøyningsformen lügenden skal ha gått veien om Lüg-enten (lyve-ender), for så å ha blitt kortet ned til Enten, altså ender. Ifølge Georg Büchmanns bok Bevingede ord stammer ordet fra en av Luthers prekener hvor han omtaler en av legendene om Frans av Assisi på denne måten. Lügente har i denne sammenhengen også blitt tolket som en forvanskning av ordet Legende.[trenger referanse]
  • Mer sannsynlig er det at det franske uttrykket donner des canards («gi ender») har blitt tatt opp i tysk språkbruk. I Frankrike brukes uttrykket om løgn og svindel, og henspiller på at ender er utroverdige snadredyr. Den dag i dag henviser tittelen på den satiriske avisen Le Canard enchaîné til denne sammenhengen.[trenger referanse]

Den tyske avishistorikeren Martin Welke var lenge tilhenger av «N.T.-teorien», inntil han kom over en karikaturtegning fra 1849 med tittelen Der journalistische Eiertanz. Bildet viste en skandalejournalist med alle sine redskaper, og opp fra skuldervesken hans tittet to ender. «Når journalistikken har vært forbundet med disse fuglene så lenge», sier Welke, «betyr det at N.T.-historien bare er nok en avisand».[trenger referanse]

Også den danske dikteren Christian Richardt (1831–1892) bruker ordet «avisand» i sitt humoristiske dikt Ved Indvielsen af Studenterforenings-Bygningen. (Den 17de April 1863.): «(…) Hist knejser Hvalvet, hvor de Ædende skal pejle Kysten af Slaraffenland, hvor stegte Duer komme flyvende, mens en Avis-And kommer lyvende, (…)»[1]

Kjente større avisender[rediger | rediger kilde]

Avisand. Verdens mest beryktede ku[2] - den som angivelig startet bybrannen i Chicago 1871 - var en avisand. Illustrasjon fra Harper's Magazine.
Nasjonalgalleriet selger kunstskatter

Dagbladet hadde i april 2005 en lederartikkel som i indignerte ordelag fortalte om salg av kunstskatter fra Nasjonalgalleriet. Dette var imidlertid en aprilspøk i Klassekampen. Dagen etter kom et dementi i en ny lederartikkel.[3]

I seng med Robbie Williams

På slutten av 2004 ble det «avslørt» at Aylar Lie og Lene Alexandra Øien hadde tilbrakt en het natt med superstjernen Robbie Williams. Se og Hør fulgte opp med å selge fantestreken til The Sun for en halv million kroner. Williams avsluttet spøken offisielt da han tok et oppgjør med de to på NRK.[4][5]

Menn får bedre helse ved å se på kvinnebryster

I 2003 skrev Aftenpostens journalist Anne Hafstad en stor artikkel hvor det ble påstått at menn får bedre helse av å se på kvinnebryster. Tyske forskere skulle ha påvist sammenhengen. Journalisten har tidligere vunnet den prestisjetunge Skup-prisen. Dagbladet meldte senere at en variant av historien var publisert så tidlig som i 1997.

Store pupper gir høy IQ

I 2003 hadde TV 2 Nettavisen en artikkel om at store pupper gir høy IQ og refererte forsker Dr. Yvonne Rossdale. Denne personen finnes imidlertid ikke.[6]

Hundegutten Andrej – oppfostret av hunder

Nettavisen var en av mange som i 2004 ble lurt av historien om syv år gamle Andrej. Han skulle være oppfostret av hunder, et slags moderne motstykke til Mowgli fra Jungelboken. Verdens Gang ble så fascinert av historien at de sendte en fotograf til Sibir.[7]

Knutsen og Ludvigsen får en hit med «Yuba yuba»

I 2001 gikk flere aviser på en spøk hvor den kjente norske duoen Knutsen & Ludvigsen hadde fått en hit i Asia. Slageren «Dum og Deilig» ble påstått å være innspilt under tittelen «Yuba Yuba».

Eminems dødsfall

I 2000 ble rapperen Eminem «drept i en bilulykke». Noen hadde produsert en nettside med en adresse som til forveksling så ut som den kom fra CNN. Eminem levde i beste velgående mens Aftenposten.no, TV 2 Nettavisen og TV 2 Nyhetene ble de skadelidende.

Pinnekjøtt

Rundt juletider pleier det å meldt i Bergens Tidende og Bergensavisen at Bergen går tom for pinnekjøtt. Det viser seg å være oppspinn, da det noen dager senere blir meldt om butikker som har pinnekjøtt for salg.

Kua som startet bybrannen i Chicago

Den store brannen i Chicago 1871 ble aldri oppklart, men det ble påstått at den hadde startet da en av Catherine O'Learys kuer hadde sparket over ende en fjøslykt under melking. I 1893 innrømmet Chicago Republican-reporteren Michael Ahern at han hadde kokt i hop kuhistorien for å lage en fargerik reportasje[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christian Richardts dikt Ved Indvielsen af Studenterforenings-Bygningen. (Den 17de April 1863.)[død lenke]
  2. ^ Soniak, Matt (23. juni 2014): «Did a Cow Really Cause the Great Chicago Fire?», Mentalfloss
  3. ^ Dagsavisen: Dagbladet gikk på limpinnen[død lenke]
  4. ^ «Nettavisen: – Jeg fikk Robbie til sengs». Arkivert fra originalen 11. oktober 2007. Besøkt 5. november 2007. 
  5. ^ «Side2: Robbies oppgjør med Aylar». Arkivert fra originalen 15. oktober 2007. Besøkt 5. november 2007. 
  6. ^ «Nettavisen: Store pupper gir høyere IQ». Arkivert fra originalen 15. desember 2008. Besøkt 5. november 2007. 
  7. ^ «Nettavisen: Hundegutt var avisand». Arkivert fra originalen 24. august 2004. Besøkt 5. november 2007. 
  8. ^ «The O'Leary Legend», Chicago History Museum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]