Hjerter i Atlantis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjerter i Atlantis (orig. Hearts in Atlantis) er tittelen på en bok av Stephen King som ble publisert i USA i 1999. Den består av fem historier; to kortromaner og tre noveller, som alle sirkler om de samme hovedpersonene. Utgivelsens tittel er den samme som tittelen på den andre fortellingen i samlingen. Den norske oversettelsen ble utgitt i 2002.

Handling[rediger | rediger kilde]

Low Men in Yellow Coats[rediger | rediger kilde]

Historien begynner i 1960. Elleveåringen Bobby Garfield bor i byen Harwich, Connecticut, sammen med sin mor Liz. Faren er død. Bobby blir venn med en mann ved navn Ted Brautigan, som har overnaturlige evner. Han betror Bobby at han blir forfulgt av «lave menn» som bruker gul frakk og kjører tøffe biler. Bobby lover Ted at han skal si fra når han begynner å se tegn til at disse lave mennene er i nærheten. Men når han til slutt begynner å se slike tegn, lar Bobby være å si fra til Ted, fordi han er redd for å miste ham.

Bobby er også venner med en jente som heter Carol. En dag finner Bobby Carol liggende forslått; det viser seg at hun har blitt mishandlet av tre bøller med et balltre. Han tar med seg Carol hjem, og der oppdager Ted at hun har fått skulderen ut av ledd. Han får henne til å ta av seg skjorten slik at han kan dra skulderen tilbake på plass. Så kommer Liz hjem (hun har akkurat vært utsatt for en grov voldtekt på et seminar for eiendomsmeglere). Liz feiltolker situasjonen hum møter i leiligheten, og tror at Ted har mishandlet Carol. Misforståelsen blir oppklart, og Liz kjører Carol hjem til foreldrene. Bobby mistenker at moren hans ar fortalt de «lave mennene» hvor Ted befinner seg. Han ankommer Ted akkurat i det mennene er i ferd med å ta Ted med seg. Bobby får valget om å bli med Ted til en ukjent destinasjon. Han sier nei, men forakter seg selv for å være så feig.

Etter dette flytter Liz og Ted fra Harwich. Bobby blir en «vanskelig tenåring», og havner i ungdomsfengsel to ganger. En dag får han en konvolutt i posten. Den er fra Ted, og er fylt med røde rosenblader. Bobby forstår at Ted har sluppet fri fra «de lave mennene».

Hearts in Atlantis[rediger | rediger kilde]

Den neste fortellingen i boken har tittelen Hearts in Atlantis. Handlingen finner sted i 1966. Peter Riley er førsteårsstudent ved University of Maine. Han og flere andre på studenthuset der han bor blir besatt av kortspillet «Hjerter». Spillegalskapen begynner å gå utover studiene. USA har forlengst innført tvungen verneplikt for unge menn på grunn av sin krigføring i Vietnam, men studenter er fritatt fra militærtjeneste.

Peter møter Carol, som leserne ble introdusert for i den forrige historien. Carol er student, men bruker stadig mer tid som studentaktivist – engasjementet i studentenes protestbevegelse har blitt hennes «spillegalskap». Peter og Carol forelsker seg, men Carol bestemmer seg for å slutte på skolen. Hun forteller Peter om hvordan Bobby hjalp henne da hun var barn, og sier at den hjelpen hun fikk fra ham har gitt hennes eget liv retning.

Ved det samme universitetet studerer den funksjonshemmede studentaktivisten Stokely Jones. En dag sklir og faller han i en regnskur, og Peter og noen andre gutter ler rått av opptrinnet. Etterpå skammer Peter seg dypt. Ikke lenge etter blir Jones anklaget for å ha spraymalt ordene «Fuck Johnson!» (omtrentlig oversettelse: «Til helvete med (president Lyndon B.) Johnson!») på en vegg. Husfar for studentboligen bygger anklagen på at det også var malt et fredssymbol på veggen, og at Jones er kjent som fredsaktivist. Både Riley og andre studenter protesterer mot beskyldningene; de viser til at også de har brukt det samme symbolet i flere sammenhenger. Anklagen mot Jones blir derfor frafalt.

Riley består eksamen med nød og neppe. Han får en pakke i posten fra Carol; i pakken finner han et avisutklipp fra en demonstrasjon hun har deltatt i.

Blind Willie[rediger | rediger kilde]

Willie Shearman er en krigsveteran fra Vietnam-krigen som bor i Connecticut, men som hver dag tar plass på et bestemt fortau i sentrum av New York City. Willie blir midlertidig blind hver ettermiddag på det samme tidspunktet da han i Vietnam havnet i en intens skuddveksling og ble midlertidig blind. Hver kveld får han synet tilbake. Han mener selv at anfallene av blindhet er en straff for at han i ungdommen var med på å banke opp en jente som het Carol. Han bærer rundt på en notisbok der han skriver utallige brev til henne for å be om tilgivelse. Han samler også på avisutklipp om protestaksjonene hun deltar i. Et av utklippene forteller at hun er antatt død; etter å ha plassert en bombe i et militært rekrutteringskontor skulle hun og resten av gruppen hennes pågripes, men bygningen der de holdt til tok fyr. Etter alt å dømme døde Carol i brannen.

Why we're in Vietnam[rediger | rediger kilde]

Krigsveteranene John Sullivan (en annen barndomsvenn av Bobby Garfield) og Dieffenbaker møtes på nytt i begravelsen til en tredje kamerat. De begynner å snakke om en hendelse under Vietnam-krigen som nesten eskalerte til en massakre som lignet på My Lai-massakren fra 1968. Hendelsen de ser tilbake på, skjedde da den amerikanske soldaten Ronnie Malenfant (som var en av de andre spillegale studentene i den forrige historien) sverget på at han skulle brenne ned en hel vietnamesisk landsby for å sende en melding til fienden. Dieffenbaker og Sullivan klarte å stanse Malenfant, som var traumatisert etter å ha jobbet intenst med å redde ofre fra et nedskutt helikopter. Sullivan blir alvorlig skadet og må fraktes ut i helikopter.

Etter gravferden og samtalen med Dieffenbaker får Sullivan hallusinasjoner i bilen på vei hjem. Han er tilbake i Vietnam-krigen, og opplever det samtidig som om gjenstander fra hele livet hans faller ned over ham fra himmelen. Historien ender med at han får et hjerteinfarkt og dør.

Heavenly Shades of Night Are Falling[rediger | rediger kilde]

Bobbyb Garfield vender tilbake til Harwich for å delta i Sullivans begravelse. Han drar til parken der han fant Carol forslått da de var barn, og på en benk sitter Carol – hun lever, men er preget av brannskadene, både fysisk og psykisk.

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

I 2001 hadde filmen Hjerter i Atlantis premiere. Den var regissert av Scott Hicks, med Anton Yelchin og Anthony Hopkins i hovedrollene.[1] Filmen er løselig bygget på kortromanen Low Men in Yellow Coats.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hjerter i Atlantis». www.filmfront.no. Besøkt 31. mars 2022. «SE ETTER MØRKKLEDDE MENN MED HATT! Bobby Garfield vet ikke hva advarselen betyr. Men før sommeren han fyller 11 år er over vil han forstå og han vil måtte samle alt sitt mot og evne til tilgivelse. Anthony Hopkins spiller hovedrollen i denne nostalgiske filmen fra en småby i Connecticut i 1960. Han spiller Ted Brautigan, en mystisk og tilbakeholden mann med spesielle evner. Han blir læremester og farsfigur for Bobby (Anton Yelchin) når han ber om guttens hjelp til å holde utkikk etter mennene som er ute etter ham. Regissert av Scott Hicks (Shine) og tilrettelagt av William Goldman (Misery) er denne historien av Stephen King en "fantastisk enestående film" (Joel Siegel, Good Morning America/ABC-TV)»