Hjørdis Knutsen
| Hjørdis Knutsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1905[1] | ||
| Død | 1992[1] | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilkunstner | ||
| Ektefelle | Knut Knutsen (1930–)[2] | ||
| Barn | Bengt Espen Knutsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hjørdis Knutsen (1905–1992) var en norsk designer og tekstilkunstner. Hun var gift med arkitekt Knut Knutsen, og har totalt 4 verk i Nasjonalmuseets samling.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hjørdis Knutsens opprinnelige navn var Hjørdis Christiansen. Hun vokser opp i et middelklassehjem i idylliske omgivelser i Oslos første hageby, Arctanderbyen.[4] I 1928 var hun ferdig utdannet ved Statens Håndeverks- og kunstindustriskole hvor hun møter mannen sin, Knut Knutsen.[4] I følge arkitekt Odd Brochmann, arvet Knutsen sin fars kunstneriske talenter.[5]
I 1930 giftet hun seg med Knut Knutsen, og sammen arbeidet de med diverse utsmykninger. Brochmann uttrykker også at Hjørdis hadde en stor og reell betydning for mannen sin i deres kompaniskap, spesielt i arbeidet med den norske ambassaden i Stockholm.[4] De fikk annenpremie i konkurransen om innredningen og utsmykkingen av festsalen i statens lærerinneskole i Hustell på Stabekk.[6] Knut Knutsen tegnet de fleste innredningene og møblene, mens Hjørdis Knutsen sto for tekstilene i mange av hans bygg.[7]
Verkene i samlingen til Nasjonalmuseet, er tre gulvtepper som ble laget mellom 1948 og 1952, og en stofflengde fra 1952-1953. De tre gulvteppene er Tepper for den norske ambassaden i Stockholm. Teppene ble brukt i den kgl. norske ambassaden i Stockholm som i 1952 ble oppført og innredet med mannen Knut Knutsen som arkitekt.[8] Hjørdis Knutsen var ansvarlig for å tegne gardinene, teppene og andre møbelstoffer, hvor det samlede resultatet kombinerer hjemmets lunhet med offentlighetens atmosfære.[9]Til å utføre arbeidene hadde hun veverne Anna Tørrisdal og Kari Rude.[8]Fire av teppene er også å finne i samlingen til Norsk Folkemuseum. De ble gitt i gave av Utenriksdepartementet.[8] Noen av disse teppene ble brukt i oppholdsrommet i den kgl. norske ambassade i Stockholm frem til oppussingen i 2001.[8]
Arbeidet til Hjørdis Knutsen var mest preget av samarbeidet med mannen sin. Hun hadde ingen offentlige oppdrag før hun gikk inn som designer og bidragsyter til ambassaden, hele 20 år etter diplomet fra SHKS. I denne perioden var det vokst frem et kunstmiljø med mange aktive tekstildesignere med egne verksteder. Hun ble aldri medlem av Foreningen Brukskunsts tekstilgruppe.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b KulturNav-ID 3711ce07-071b-4138-a18a-3cd21f0210d4[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Knut_Knutsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjørdis Knutsen, Designer, Tekstilkunstner». Nasjonalmuseet. Besøkt 11. juni 2024.
- ^ a b c d Rasch, Tone. «Hjørdis Knutsens demokratiske tekstiler». Norge i Sverige: Den norske ambassaden i Stockholm. Arvinius + Orfeus Publishing. s. 98.
- ^ Knut Knutsen: 1903-1969 : en vandrer i norsk arkitektur, side 25
- ^ Knut Knutsen: 1903-1969 : en vandrer i norsk arkitektur, side 18–19
- ^ Knut Knutsen: 1903-1969 : en vandrer i norsk arkitektur, side 30–31
- ^ a b c d «Teppe». digitaltmuseum.no. Besøkt 11. juni 2024.
- ^ Bjerkek, Ole Petter (27. januar 2023). «Knut Knutsen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 11. juni 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tvedten, Arne Sigmund (1982). Knut Knutsen: 1903-1969 : en vandrer i norsk arkitektur. Gyldendal. ISBN 82-05-13283-6.