Hitlers dagbøker

Hitlers dagbøker var en serie på 62 bøker, påstått å være skrevet av Adolf Hitler. De ble kjøpt av det tyske tidsskriftet Stern for 9,5 millioner D-mark. Den 22. april 1983 opplyste Stern nyheten om at dagbøkene var funnet, og 25. april ble de vist på en pressekonferanse og sett på av ekspertgruppe som garanterte deres ekthet. Stern publiserte 28. april et spesialnummer om denne «sensasjonen».

Formidleren av kjøpet fikk en anselig provisjon. Det var journalisten Gerd Heidemann, en kjent samler av memorabilia fra nazitiden. De håndskrevne dagbøker i hele 62 bind skulle ha blitt reddet fra et fly med Adolf Hitlers eiendeler som havarerte utenfor Dresden. Selgeren var en pensjonert militær som skulle ha oppbevart dagbøkene i DDR for til slutt å smugle de ut til Vest-Tyskland , gjemt i et piano.

Sterns publisering vekket forvirring blant historikere. En del av dem helte til å anerkjenne dagbøkene som ekte. En av de som tvilte var den kontroversielle britiske historikeren David Irving.

Den 6. mai ble det avslørt at dagbøkene var forfalsket. Materialeundersøkelsen viste at både papiret og blekket var laget langt etter andre verdenskrigs slutt. Forfatteren viste seg være en falskner fra Stuttgart - Konrad Kujau. Han hadde spesialisert seg på å forfalske Hitlers håndskrifter og malerier. Han hadde blant annet malt 700 malerier for boken Adolf Hitler: The Unknown Artist (1983).

Kujau og Heidemann ble senere dømt til fire og halvt års fengsel. Etter løslatelsen forsørget Kujau seg med å framstille kopier av kjente kunstneres verk, men med signaturen «forfalsket av Kanju» også med kopierer av Hitlers malerier.

Den tyske filmkomedien Schtonk! fra 1992 var en satire av hele affæren. Filmen fikk stor kommersiell suksess og ble nominert til en Oscar for beste utenlandske film.