Historiske bygninger i Kyoto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Historiske bygninger i Kyoto
UNESCO logo.svg   UNESCOs verdensarv   Welterbe.svg
Kinkakuji 2004-09-21.jpg
Historiske bygninger i Kyoto, her det gyldne palasset Kinkaku-ji.
LandJapan Japan
StedHiroshima Hiroshima
Shiga Shiga
Innskrevet1994
Kriterium KULTUR (II), (IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 688

Historiske bygninger i Kyoto består av 17 kulturminner i Japan, nærmere lokalisert i de tre byene Kyoto og Uji i Kyoto prefektur og byen Ōtsu i Shiga prefektur. Av monumentene er 13 buddhistiske templer, tre er Jinjaer og ett er en japansk borg. Stedene inkluderer totalt 38 bygninger som av japanske myndigheter er ansett som nasjonale skatter, 160 steder ansett som viktige kulturelle steder, åtte hager ansett som spesielt vakre steder, og fire ansett som vakre steder. Stedene ble satt på UNESCOs Verdensarvliste i 1994.

Historie[rediger | rediger kilde]

Buddhismen hadde allerede blitt introdusert fra Kina og kinesisk kultur hadde en avgjørende påvirkning på Japan da hovedstaden ble flyttet fra Heijo-ko (Nara), til Kyoto under navnet Heian-ko i året 794. Byen ble da den imperialistiske hovedstaden i Japan, på alle måter inspirert av Kina.

En borgerkrig i år 1185 førte til at et samuraimilitært regime ble innført i Kamakum, men hovedstaden forble i Kyoto. Sekisui-in i Kozan-ji er det beste eksemplet på den akritekturen som er betegnende for denne perioden, som endte i år 1332 ved at Muromachi Shogunate ble etablert. I denne perioden ble det bygget store templer som Temyu-ji, og i tillegg ble Zen-hager laget. Saiho-ji er et godt eksempel på dette.

Området var sentrum for Japans kultur i over 1.000 år, og illustrerer på en detaljert måte utviklingen av japansk trearkitektur, særlig innenfor religiøse bygninger, i tillegg til kunsten å lage vakre japanske hager. Området har vært til inspirasjon og innflytelse for hager verden over.[1][2]

Da byen Kyoto ble modernisert på 1800-tallet ble byens kulturelle arv neglisjert. De nasjonale myndighetene var likevel oppmerksomme på hva som var i ferd med å skje, og introduserte de første bestemmelsene om beskyttelse av antikvitetiske steder i 1871. Dette ble fulgt opp i år 1897 av en egen lov for bevaring av jinja og templer. Dette ble begynnelsen på bevaringen av slike historiske steder i Japan.

Utvalgskriterier for verdensarvlisten[rediger | rediger kilde]

Kyoto har et høyt antall historiske bygninger. Dette er unikt i Japan, siden flere japanske byer har mistet sine bygninger i løpet av invasjoner og krig. Kyoto har derfor den høyeste konsentrasjonen av kulturelle eiendommer i hele Japan. De 17 eiendommene som er satt på Verdensarvlisten stammer fra en periode fra 900-tallet til 1800-tallet, og hver av dem er representative for den perioden de ble bygget. Den historiske betydningen av Kyoto-regionen ble tatt med i UNESCOs prosess da stedene ble vurdert som verdensarv.[3]

Liste over steder[rediger | rediger kilde]

Navn Type Posisjon Bilde
Kamowakeikazuchi Jinja (賀茂別雷神社 Kamo Wake-ikazuchi Jinja)
eller Kamigamo Jinja (上賀茂神社 Kamigamo Jinja)
shrineJinja Kyoto Kyoto Kita-kuKyoto, 35°03′37″N 135°45′10″Ø Kamo-wakeikazuchi-jinja12n4272.jpg
Kamomioya Jinja ( 賀茂御祖神社 Kamo Mioya Jinja)
eller (Shimogamo Jinja (下鴨神社 Shimogamo Jinja)
shrineJinja Kyoto Kyoto Sakyou-kuKyoto, 35°02′20″N 135°46′21″Ø Shimogamo Shrine gate 2973645 c325c328e4 o.jpg
Kyōōgokoku-ji (教王護国寺)
(Tō-ji (東寺))
temple ShingonShingon buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Minami-kuKyoto, 34°58′51,48″N 135°44′48,02″Ø Japan 2006 - Kyoto - Toji Pagoda.JPG
Kiyomizu-dera (清水寺) temple IndependentUavhengig buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Higashiyama-kuKyoto, 34°59′41,39″N 135°47′6,01″Ø Kiyomizu-dera in Kyoto-r.jpg
Enryaku-ji (延暦寺) temple TendaiTendai buddhistisk tempel Shiga OotsuŌtsu, 35°4′13,62″N 135°50′27,33″Ø Enryakuji Konponchudo04n4272.jpg
Daigo-ji (醍醐寺) temple ShingonShingon buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Fushimi-kuKyoto, 34°57′3,57″N 135°49′10,51″Ø Daigoji Kyoto01s5s4110.jpg
Ninna-ji (仁和寺) temple ShingonShingon buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Ukyou-kuKyoto, 35°1′51,63″N 135°42′49,58″Ø Ninnaji -garden.jpg
Byōdō-in (平等院) temple Jodo shu TendaiBuddhistisk tempel, både Jōdo shū og Tendai Kyoto UjiUji, 34°53′21,45″N 135°48′27,69″Ø Byodoin Phoenix Hall Uji 2009.jpg
Ujigami Jinja (宇治上神社 Ujigami Jinja) shrineJinja Kyoto UjiUji, 34°53′31″N 135°48′41″Ø Ujigami jinja01 2816.jpg
Kōzan-ji (高山寺) temple ShingonShingon buddhistisk tempel fra Omuro-skolen Kyoto Kyoto Ukyou-kuKyoto, 35°3′36,39″N 135°40′42,85″Ø Kozanji Kyoto Kyoto11s5s4592.jpg
Saihō-ji (西芳寺) or Koke-dera (苔寺) temple RinzaiRinzai Zen buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Nishikyou-kuKyoto, 34°59′31,06″N 135°40′59,93″Ø Saihouji-kokedera01.jpg
Tenryū-ji (天龍寺) temple Rinzai TenryuRinzai Zen buddhistisk tempel fra Tenryū-skolen Kyoto Kyoto Ukyou-kuKyoto, 35°0′57,47″N 135°40′25,58″Ø Tenryu-Ji Garden.jpg
Rokuon-ji (鹿苑寺) or Kinkaku-ji (金閣寺 Kinkaku-ji) temple RinzaiRinzai Zen buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Kita-kuKyoto, 35°2′21,85″N 135°43′45,71″Ø Kinkaku3402CBcropped.jpg
Jishō-ji (慈照寺) or Ginkaku-ji (銀閣寺) temple RinzaiRinzai Zen buddhistisk tempel Kyoto Kyoto Sakyou-kuKyoto, 35°1′36,75″N 135°47′53,7″Ø Ginkakuji Temple mars 2009 053.jpg
Ryōan-ji (Shinjitai: 竜安寺, Kyūjitai: 龍安寺) temple Rinzai MyoushinjiRinzai Zen buddhistisk tempel fra Myōshinji-skolen Kyoto Kyoto Ukyou-kuKyoto, 35°2′4,18″N 135°43′5,71″Ø RyoanJi-Dry garden.jpg
Nishi Hongan-ji (西本願寺) temple Jodo ShinshuJodo Shinshu buddhistisk tempel og verdens hovedkvarter Kyoto Kyoto Shimogyou-kuKyoto, 34°59′31,37″N 135°45′5,81″Ø Hiunkaku Nishi Honganji.jpg
Nijō borg (二条城 Nijō-jō) castleJapansk borg Kyoto Kyoto Nakagyou-kuKyoto, 35°0′50,96″N 135°44′51,0″Ø Nijo-jo Ninomaru-goten 2009.jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historiske bygninger i Kyoto og området rundt, (engelsk), UNESCOs hjemmeside, besøkt 26. mars 2011
  2. ^ Historic Monuments of Ancient Kyoto (Kyoto, Uji and Otsu Cities), video fra Unescos hjemmeisde, besøkt 25. mars 2011
  3. ^ «Advisory Body Evaluation» (PDF). 28. september 1993. Besøkt 25. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]