Historia Plantarum
Theofrastos’ Plantenes historie eller Historia Plantarum (gresk: Περὶ φυτῶν ἱστορία, Peri phyton historia) var blant de viktigste verkene som ble skrevet om naturhistorie i oldtiden, og hadde betydning for biologisk systematikk gjennom hele renessansen. Andre viktige verker som fantes i hans samtid var boken Dyrenes histore av Aristoteles, Naturhistorie utarbeidet av Plinius Den Eldre og De materia medica som Dioskorides forfattet.
Om boken[rediger | rediger kilde]
Plantenes historie ble skrevet på et tidspunkt mellom 350 og 287 f.kr. og var utarbeidet i 10 bind. Av disse har ni overlevd. I disse bindene beskrev Theofrastos plantenes struktur, vekst og reproduksjon, og ut fra dette gjorde han historiens første forsøk på å lage et system for biologisk klassifikasjon. Han fortsatte å arbeide med bokens manuskript som forble uferdig helt inntil hans død.
Bokens innhold[rediger | rediger kilde]
De ni overlevende bindene, eller bøkene er i den engelske oversettelsen samlet i to bind. I det første bindet er de første fem bøkene oversatt. Den første boken handler om inndelingen av planter, basert på deres forskjellige «deler» og deres oppbygning.[1] Den andre boken behandler hvordan plantene, spesielt trær, reproduseres.[1] I den tredje boken forklarer han forskjellene mellom ville og dyrkede trær, og beskriver de ville trærne mer i detalj.[1] Planter og trær i forskjellige land og områder blir behandlet for seg i den fjerde boken,[1] mens den femte konsentrerer seg om treverket i forskjellige trær og bruken av det.[1]
Oversettelsen av de resterende bøkene er i det andre bindet. Den sjette boken tar for seg busker, i motsetning til trær og urter,[2] etterfulgt av beskrivelsen av forskjellige urter i den syvende boken.[2] I den åttende boken behandles korn- og belgplanter og andre dyrkede planter som gir avling om sommeren.[2] Den niende boken er kanskje den Theofrastos er mest kjent for. Den handler om den påståtte medisinske virkningen av plantesafter, plantegummi, andre harpiksprodukter og urter.[2] Denne siste eksisterende boken kan betraktes som en av de tidligste bøker om urtemedisin som fortsatt eksisterer.
Bokens betydning[rediger | rediger kilde]
I dag har boken bare historisk verdi innen botanikk. Plantenes historie har likevel spilt en viktig rolle i vestlig vitenskapshistorie. Vestlig medisin har sin opprinnelse fra «legekunstens far» Hippokrates og den greske legen Galen, og de bygget sin kunnskap på dette verket.[3] Hans to botaniske hovedverker regnes som grunnlaget for botanikken som en vitenskap,[4] og den svenske grunnleggeren av moderne biologisk systematikk, Carl von Linné omtalte Theofrastos som «botanikkens far».[trenger referanse] I boken nevner han omkring 500 plantearter.[4] Den fortettede stilen i teksten og de mange listene med eksempler antyder at han kan ha benyttet manuskriptet som arbeidsnotater når han underviste elevene sine.[trenger referanse]
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
En oversettelse til latin av det greske manuskriptet ble utarbeidet av Theodorus Gaza og publisert i 1483. En komplett utgave med kommentarer og illustrasjoner ble publisert i Amsterdam i 1644.[5] Den første engelske oversettelsen ble laget av Sir Arthur Hort (1864–1935) og ble publisert i 1916.[5]
Da den første engelske oversettelsen ble laget, ble den publisert med en introduksjon og en parallell gresk og engelsk tekst. Boken er på omkring 400 greske sider med den oversatte teksten på motsatt side. Den ble laget i to bind og utgitt samtidig av William Heinemann i London, og G. P. Putnam’s Sons i New York i 1916 under tittelen Theophrastus Enquiry into Plants and minor works on odours and weather signs.[trenger referanse]
Tre eldre tyske utgaver med kommentarer ble av Hort beskrevet som helt uunnværlige: Johann Gottlob Schneider og H. F. Links utgave fra Leipzig i 1818–1821, Kurt Polycarp Joachim Sprengels utgave fra Halle i 1822 og Christian Friedrich Heinrich Wimmers utgave fra Breslau i 1842.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Hort & Bind 1, s. 33–36, Innholdsfortegnelsen.
- ^ a b c d Hort & Bind 2, s. 11–15, Innholdsfortegnelsen.
- ^ «medisinplanter» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
- ^ a b Theofrastos i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2021
- ^ a b Hort & Bind 1, Forordet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Theofrastos (1916). Enquiry into plants and minor works on odours and weather signs (engelsk). 1. Oversatt av Arthur Hort. London W. Heinemann.
- Theofrastos (1916). Enquiry into plants and minor works on odours and weather signs (engelsk). 2. Oversatt av Arthur Hort. London W. Heinemann.