Hopp til innhold

Histamenon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Histamenon under keiser Konstantin VIII (regj. 1025-1028).
Histamenon under keiser Isak I Komnenos (regj. 1057–1059), fra nå med en karakteristisk konkav form.
En betydelig verdisvekket senere histamena: en elektrummynt fra keiser Alexios I Komnenos' (regj. 1081-1118) tidlige regjeringstid.

Histamenon nomisma (gresk: ἱστάμενον νόμισμα) var en betegnelse for en nomisma (standardmessig 24 karat eller siliquae), tilsvarende, eller videreførelsen av, solidus, den romerske gullmynt i det bysantinske rike.

Den adskiller seg fra den samtidig pregede tetarteron nomisma ved myntens tykkelse og diameter.[1] Mynten histamenon utviklet seg fra og med Nikeforos II Fokas' regjeringstid (963–969) til en større og slankere mynt, mens den andre typen som utviklet seg – tetarteron – var mindre men desto tykkere, og ved identisk gullgoldighet veide 1/12 mindre.

Begge mynter var ikonografisk identiske til å begynne med, men fra og med Konstantin VIIIs egne keisertid (1025–28) hadde de forskjeller i billedpreg.[2] Fra midten av 1000-årene tapte begge drastisk i verdi, og nådde et bunnpunkt under Alexios I Komnenos (1081–1118). Det er historisk omstridt hva som var bakgrunnen for dette verditapet, det hva som motiverte det stadig mindre gull som urgjorde myntvekten.[3]

Utviklingen endte med en myntreform, da både histamenon og tetarteron ble erstattet av mynten hyperpyron.[4] Historisk belagt for begge mynters eksistens er både brev med pengekrav, og arkeologiske funn. De skildres av blant andre kronikørene Johannes Zonaras og Georgios Kedrenos.[5]

Det er gjort kun ett funn av histamenon i Norge: I 2023 ble det funnet en i Valdres, fra tidsrommet 977 til 1025. En teori er at mynten stammer fra Harald Hardrådes tid i Konstantinopel og ble mistet på vei mot Bjørgvin.[6]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Philip Grierson: The debasement of the Bezant in the eleventh century. I: Byzantinische Zeitschrift 47, 1954, s. 379–394.
  • Michael F. Hendy: Light weight Solidi, Tetartera, and the book of the prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 57–80.
  • Philip Grierson: Byzantine coins. Methuen o. a., London o. a., 1982, ISBN 0-416-71360-2.
  • Philip Grierson: Histamenon. I: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, New York/Oxford 1991, ISBN 0-19-504652-8, s. 936.
  • Cécile Morrisson: Coinage and Money in Byzantine Typika. I: Dumbarton Oaks Papers 56, 2002, s. 263–275.
  • Costas Kaplanis: The Debasement of the Dollar of the Middle Ages. I: The Journal of Economic History 63, 2003, s. 768–801.
  • Andreas Urs Sommer: Die Münzen des byzantinischen Reiches 491–1453. Mit einem Anhang: Die Münzen des Reiches von Trapezunt. Battenberg Verlag, Regenstauf 2010, ISBN 978-3-86646-061-4.
  • Sophie Lavenne: Histamenon et tetarteron: la politique monétaire des empereurs macédoniens entre Nicéphore II (963–969) et Michel IV (1034–1041) (= Bibliothèque de Byzantion 11). Universa, Brussel 2010, ISBN 90-6281-009-8.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Philip Grierson: Histamenon. I: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, New York/Oxford 1991, ISBN 0-19-504652-8, s. 936.
  2. ^ Michael F. Hendy: Light weight SOLIDI, TETARTERA, and the book of zhe prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 63, 64.
  3. ^ Costas Kaplanis: The Debasement of the Dollar of the Middle Ages I: The Journal of Economic History 63, 2003, s. 771–774.
  4. ^ Philip Grierson: The debasement of the Bezant in the eleventh century. I: Byzantinische Zeitschrift 47, 1954, s. 386.
  5. ^ M. F. Hendy: Light weight Solidi, Tetartera, and the book of the prefect. I: Byzantinische Zeitschrift 65, 1972, s. 63–69.
  6. ^ Yasmin Sfrintzeris: 1000 år gammel gullmynt funnet i Valdres: − Nesten så vi ikke tror det, VG, 2023-11-30
Autoritetsdata