Himmelskibet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Himmelskibet
orig. Himmelskibet
Generell informasjon
SjangerScience fiction
Utgivelsesår1918
Prod.landDansk
Lengde97 min.
SpråkStum (Danske mellomtitler)
Bak kamera
RegissørHolger-Madsen
ManusforfatterSophus Michaëlis
Ole Olsen
SjeffotografLouis Larsen
Foran kamera
MedvirkendeGunnar Tolnæs
Lilly Jacobsson
Prod.selskapNordisk Films Kompagni
Premiere22. februar 1918
(Danmark)
Eksterne lenker

Himmelskibet er en stum dansk science fiction-film fra 1918 regissert av Holger-Madsen. Filmen er kjent som én av de første science fiction-filmene overhodet. Himmelskipet var dessuten en pasifistisk film, laget på oppfordring av Nordisk Films direktør Ole Olsen, som ville prøve å bevege de stridende partene i den første verdenskrig til fred. Himmelskipet ble filmet i et steinbrudd syd for København.

Himmelskipet har blitt restaurert i en ny digitalisert utgave og gjenutgitt av Det Danske Filminstitut. Den nye utgaven kom i en DVD-samling som også inkluderte stumfilmen Verdens undergang (regissør August Blom, 1916).

Handling[rediger | rediger kilde]

Laquote.svgHimmelskipet er et forsøk på gjennom fantasien å foregripe ett av de store framtidsproblemene, som før eller senere vil påtvinge seg menneskeånden.Raquote.svg

Himmelskibet er historien om marinekaptein Avantis Planetaros (Gunnar Tolnæs). Han gripes av utferdstrang og konstruerer sammen med vennen dr. Krafft (Alf Blütecher) et «himmelskip» (Excelsior), som kan fly i eteren, krysse himmelrommet og fly til fremmede kloder. Dr. Krafft drives nok mye av kjærlighet til Avantis' søster Corona (Zanny Petersen), som han vil imponere med denne enestående bedriften. De velger seg ut planeten Mars som destinasjon. Imidlertid motarbeides de av professor Dubius (Frederik Jacobsen) som lenge selv - uten hell - har tumlet med samme planer. Av misunnelse prøver han å latterliggjøre himmelskipet som en gal manns drøm, men likevel melder det seg menn av rette støpning til å gjennomføre ekspedisjonen. Avanti tar beveget avskjed med sin søster og med sin far, vitenskapsmannen Planetaros (Nicolai Neiiendam), som følger himmelskipet til det forsvinner i det uendelige rom. Toktet mellom planetene blir langt og monotont, og mannskapet drives til motløshet, tvil og fortvilelse. Snart tyr én til flasken og overtaler kameratene til å gjøre det samme, selv om drikking av alkohol er forbudt på toktet. I beruselse gjør de mytteri mot Avantis, men nettopp i samme øyeblikk reddes Avantis likevel av skjebnen. For på Mars har beboerne, som overrasket har fulgt dette ukjente fenomenet (en himmelflyger i rommet), besluttet å trekke det til seg ved hjelp av en kraftstråle. I kraftstrålens makt skyter himmelskipet nå plutselig en fabelaktig fart gjennom eteren og Mars vokser seg hurtig større. Henrykte og grepet av lykke synker himmelfarerne på kne og takker Gud.

Når de har landet sikkert på Mars undersøker medlemmene av mannskapet om de kan innånde Mars-atmosfæren. Til deres glede oppdager de at ikke bare kan de innånde luften, men at den til og med både er styrkende og ren, så de kan legge sine oksygenmasker til side. Da de frykter at marsboerne kan være fiendtlige og blodtørstige uhyrer, bevæpner Avanti og mannskapet seg med skytevåpen og håndgranater, men til deres overraskelse finner de Mars bebodd av høyerestående vesener, som både åndelig og sjelelig er jordboerne langt overlegne. Marsmenneskene er pasifistiske vegetarianere. Verken menneske eller dyr har blitt drept i årtusener. Marskvinner føder kun to barn – en gutt og en pike – så risiko for overbefolkning er avskaffet. Jordmenneskene trenger nå inn i denne fredelige verden med våpen og blodige hensikter, og det går nesten galt, men heldigvis blir blodsutgytelser avverget av en kvinnes kjærlighet. Jordboerne blir betatt av marsboernes skjønne og edle levevis. Marsboernes leder kalles for Visdommens Fyrste (Philip Bech). Avanti forelsker seg i Visdommens datter Marya (Lilly Jacobsson), som til gjengjeld skjenker ham sitt hjerte fullt og helt, så meget at hun tilbyr seg å reise med ham tilbake til den ufullkomne Jorden.

I mellomtiden antas det på Jorden at toktet har endt i katastrofe. Professor Dubius håner professor Planetaros med dennes sønns tåpeligheter. Den gamle mannen er nær ved å forgå av fortvilelse, når han plutselig ser noen lysglimt på Mars i sitt teleskop, lysglimt som til sammen danner stjernebildet Corona – en beskjed fra dr. Krafft til hans kjære Corona samt et bevis på at de er i live og at toktet så langt har vært suksessfullt.

Efter en stor marsfest vender toktet hjemover med marspiken. På jorden iakttas det tilbakevendende og antatt fortapte himmelskipet i all verdens observatorier. Professor Dubius forsøker nå plutselig å påstå at han selv hele tiden har trodd på og stått bak ekspedisjonen, men hans liv får en plutselig ende når han blir rammet av et lyn. Himmelskipet lander sikkert tilbake på jorden under allmenn jubel, og marspiken stiger ned med forhåpningen om at freden også kan seire på jorden.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rollenavn
Nicolai Neiiendam Professor Planetaros, astronom
Gunnar Tolnæs Avanti Planetaros, marinekaptein, professorens sønn
Zanny Petersen Corona, Avantis søster og professorens datter
Alf Blütecher Dr. Krafft, Avantis' venn
Svend Kornbech David Done, amerikaner
Philip Bech Visdommens eldste
Lilly Jacobsson Marya, Visdommens datter
Frederik Jacobsen Professor Dubius
Birger von Cotta-Schønberg Orientalsk medreisende i Excelsior
Harald Mortensen En opphisset telegrafist
Alfred Osmund En Mars-prest
Nils Asther Mars-beboer
Peter Jørgensen
Aage Lorentzen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]