Eter (fysikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene

Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg. Oppfatningen var at jordkloden på sin ferd rundt solen måtte ha en bestemt hastighet relativt eteren.

Da man hadde innsett at lys er et elektromagnetisk fenomen, ble det satt opp et vitenskapelig eksperiment som skulle vise at en konsekvens av dette er at lysets hastighet og frekvens er forskjellig i ulike retninger relativt «etervinden». Det berømte eksperimentet utført av Michelson og Morley i 1887 viste imidlertid at lyshastigheten alltid er den samme uansett hvilken retning den måles i, og det overraskende resultatet ledet til at hypotesen om eteren måtte oppgis. Det hele var lenge et mysterium, men ledet etter hvert videre til Albert Einsteins relativitetsteori.

Forskning har altså vist at eteren ikke eksisterer. Likevel benyttes uttrykk som «i eteren» den dag i dag, for eksempel om kringkasting som er «på lufta». Adjektivet «eterisk» kan bety «like lett og fint som eteren» eller «overjordisk og himmelsk».

(en) Kategori:Luminiferous aether – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.