Hieronymus Schultz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hieronymus Schultz
Født1460
Głogów
Død29. oktober 1522
Wittstock/Dosse
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Tyskland


Hieronymus Schultz (latinisert: Scultetus, født 1460 i Großglogau, død 29. oktober 1522 muligens i Wittstock) var biskop av Brandenburg i Tyskland fra 1507 og dessuten av Havelberg fra 1521.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hieronymus Schultz var sønn av en landsbyrådsleder. Man vet ikke meget om hans tidlige liv.

I 1504 var han allerede en bereist mann. Han hadde vært «Leutpriester» (pleban) i Cottbus, kanoniker i Brandenburg og inndlytelsesrik rådmann for kurfyrst Joachim av Brandenburg. Han stod ved kurfyrstens side i 1505 da hans sønn Joachim II ble døpt. Han ble regnet som en fremragende retoriker.

I 1506 ble han utnevnt til prost i Salzwedel.

Biskop[rediger | rediger kilde]

I 1507 ble han utnevnt til biskop i Brandenburg.

Det smertet ham at det var nettopp i hans bispedømme ay reformasjonens vugge stod. Som kirkelige foresatte og biskop for Martin Luther. Det finnes bevart en brevveksling mellom Scultetus og Luther, der Luther ber om tillatelse til å offentliggjøre noen skrifter som skulle forsvare de 95 teser mot avlatshandelen som han tidligere (den 31. oktober 1517) hadde sendt blant annet til biskopen av Brandenburg. Scultetus svarte med å be Luther om ikke å utbre sin avlatskritikk, noe Luther i en kort tid synes å ha rettet seg etter.

Luther ombestemte seg imidlertid; for hans motstandere pater Johann Tetzel og Konrad Wimpina sluttet ikke med å kritisere tesene. Da brøt Luther sitt ord og utferdiget et rettferdiggjøringsskriv den 22. mai 1518.

Etter at Martin Luther hadde deltatt på Leipzigdisputasen ble biskop Hieronymus Schultz til en markant motstander av reformatoren. Men han fryktet den pavelige ekskommunasjonsbulle mot Luther, Decet Romanum Pontificem, han ville ikke offentliggjøre den i sitt bispedømme fordi han var rett for at den ville utløse et opprør.

Han forsøkte heller på Riksdagen i Worms i 1521 å bevege Luther til å avsverge de omstridte av hans sentenser. Men Luther gav ikke etter.

Likevel belønnet hans tjenesteherre ham - til tross for pavelig motstand - med det da vakante bispedømme Havelberg. Der ble han innsatt som biskop den 9. august 1521. Bare ett år etter døde han.

Han ble begravet i Wittstock.

Litteratur[rediger | rediger kilde]