Stamhertugdømmet Sachsen
| Stamhertugdømmet Sachsen Stammesherzogtum Sachsen | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Flagg | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Ikke spesifisert | |||
| Styreform | Hertugdømme | |||
| Historie | ||||
| - Grunnlagt | 804 | |||
| - Opphørte | 1296 | |||
Stamhertugdømmet Sachsen (tysk: Stammesherzogtum Sachsen), også kalt gammel-Sachsen (tysk: Altsachsen), var et hertugdømme i tidlig middelalder som oppstod i året 804 i det nordlige Tyskland mellom elvene Rhinen og Unterelbe. Statsdannelsen vokste frem av habitatet av saksere som mellom 772 og 804 ble erobret av Karl den store og innlemmet i Frankerriket.
Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og Saale i dagens Niedersachsen, Westfalen, det meste av dagens Schleswig-Holstein og den vestlige delen av Niedersachsen. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i 1296 og ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (1296–1356).
Sakserne var et germansk folkeslag, og både deres stammer såvel som hertugdømmet ga opphav til en rekke geo-politiske territorier, fra Gamle Sachsen nær munningen av Elben og videre oppover elven, frem til de moderne tyske delstatene Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Fristaten Sachsen.