Herremann
Utseende
Herremann (dansk: herremand, fra norrønt enten herramaðr eller hermaðr[1]) var opprinnelig en (adels)mann som stod i særlig tjenesteforhold (med militære forpliktelser) overfor en landsherre (konge, fyrste, biskop); en adelsmann. Senere brukt om en som opptrer som en storkar.[2]
Under keiserkrigen på dansk jord klarte bare København å motsette seg erobring. Svenskene stod på Sjælland i to år og beleiret hovedstaden i seks måneder. Københavns borgere kjempet på vollene med Frederik 3. i spissen for forsvaret. I 1660 påpekte Københavns borgere at adelen hadde sviktet byen og overlatt til borgerne å forsvare den. Som anerkjennelse fikk de i stand et stendermøte, fordi «herremennene» hadde vist seg å være «haremenn».[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «herremand», Danske ordbog
- ^ «herremann», NAOB
- ^ Edvard Bull: Nordmenn før oss bind 1 (s. 113), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4